—Har du noen feller til meg?
Det er hytteeier Ludvig Viborg som gjerne vil ha tak i minkfeller. Til nå har han skutt minken med en 20 kaliber hagle, men han tror at feller er mer effektivt. Han møter Arne Sørdalen fra viltnemnda i Kragerø på en parkeringsplass. Sørdalen noterer navn og kontonummer, det er utlovet belønning på 300 kroner halen til de som fanger eller jakter på mink.
—Kona synes minken stinker, så jeg har skaffet egen fryser. Til nå har jeg skutt fire mink, men har sett fem til ved hytta, sier Viborg.
De fire små halene havner i en pose bak i bilen til viltnemnda. Resten av minken er kastet på sjøen, sommerpelsen er ikke noe verdt.
—Vi i viltnemnda låner ut feller, det er igangsatt et treårig prosjekt fra i sommer i håp om å få ned bestanden av mink langs Telemark-kysten. Antall sjøfugl har minsket, sier Sørdalen.
Starten
Lite visste vel Ola Erdal om hva han satte i gang i 1927, da han bygde opp den første minkfarmen i Norge. Han hadde startet med reveoppdrett allerede i 1916, med to par canadisk sølvrev. 11 år senere hadde revefarmen vokst seg stor. Etter hvert ville han prøve noe nytt, og i 1927 fikk han tak i minker av fineste slag fra Quebec i Canada.
Det var starten på oppdrett av mink her i landet. Det var også starten på at minken ble en del av den norske naturen. Minkoppdrett spredte seg fort som næring, og det tok ikke lang tid før de første dyrene rømte. Og rundt 1930 ble en hel minkfarm tatt av flom i Sunnhordland. I løpet av noen tiår etablerte det seg en stamme av ville mink i Norge.
Iført refleksvest, bøtte og gevær vandrer Arne Sørdalen utover svaberget på sin daglige runde for å sjekke minkfellene.
Han forsvinner i ei klove, han har sett fella for lenge siden. Og aner at den er tom.
En liten nettingfelle på størrelse med en skoeske, med et 7 centimeter stort plastrør som inngang, tildekt med tang og fisk som agn, skal fange det lille rovdyret.
—Denne er tom, roper han.
Dødelig effektiv
Jakten på mink foregår i samråd med grunneierne. Eller etter varsel fra hytteeiere. Sørdalen har vært med nesten å rive en hel hytte for å få bort lukta etter minkens herjinger.
—Minken drasser inn egg, fugleunger og fisk, den lagrer det i vegger, rør, overalt hvor den kommer til. Det lukter rett og slett lik. Det ender med at folket rømmer hytta, ikke minken, sier Sørdalen.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet en handlingsplan for å redusere villminkstammen. Årsaken er først og fremst at minken forsyner seg grovt av hekkende sjøfugl. Naturforvalterne anser det som umulig å utrydde minken, til det har den spredt seg for mye. Innsatsen settes inn der det gir best gevinst i å ivareta biologisk mangfold, altså i sjøfuglreservater.
—Minken er dødelig effektiv og kan ta livet av dyr som er mye større enn seg selv, forteller professor Rolf Ims.
Han jobber ved Institutt for biologi ved Universitet i Tromsø, og har laget den faglige bakgrunnsrapporten for DNs handlingsplan.
—En årsak til at minken gjør stor skade, er at den driver med overskuddsdreping. Den hamstrer mer enn den klarer å spise, forteller Ims.
—Det som er spesielt med minken, er at den jakter både på land og i vann, i ferskvann og saltvann. Den har mange forskjellige typer byttedyr, både gnagere, fisk og fugl. Allsidigheten gjør at den har spredd seg over store deler av landet, sier han.
Skuddpremie
Hvor mange individer det finnes i Norge, er det ingen som har oversikt over.
—Det blir bare ville gjetninger, og det vil jeg ikke prøve meg på. Men vi vet at i enkelte områder er tettheten betydelig, sier han.
Fellene på Kragerø-svabergene er sjekket, det ble ikke fangst i dag.
—I går fikk jeg has på fem stykker. Arne Sørdalen speider utover skjæra, ser etter bevegelser i vannkanten og sjekker fuglelivet på himmelen. Forklarer at minken dør momentant når den prøver å få tak i maten i slagfellene.
Terje Bøe i DN sier at det er avgjørende å få engasjert lokalbefolkningen ved de mest utsatte områdene.
—Staten kommer ikke til å drive killerraids på minken. Erfaring fra utlandet, særlig fra Skottland, er at måten å få økt jakten etter mink, er å øke kunnskapen om minken og informere bedre om avlivningsmetoder, sier Bøe.
Et viktig ledd i planen er å stimulere jegere til også å jakte på mink.
—Det er allerede skuddpremie på mink i mange kommuner, men vi vil få samordnet innsatsen, og konsentrere oss særlig om de områdene minken gjør mest skade, sier Bøe.
Det gjelder spesielt i fuglekolonier i Troms, i verdenarvsområdet på Vega, og i områder med hubroer.
—Minken tar vånd, altså jordrotter. Og det er viktig byttedyr for hubro. Vi vet at det er tilbakegang for hubroer fordi minken er en så effektiv jeger på slike smågnagere, sier han.
Vi møter på grunneier Bjørn Ellingsvik lengst ut i Kragerø-skjærgården.
—Hei, kunne du tatt en runde og sett etter fellene i morgen for meg? Agnet holder noen dager til, sier Sørdalen.
—Vi i viltnemnda er helt avhengig av dugnadsånden. Til nå har vi klart å ta om lag 50 mink i Kragerø. Men det spørs hvor lenge jeg orker å holde på med dette frivillig, det tar utrolig mye tid. Så jeg vil gjerne ha flere med på laget. Nå har vi hatt 25 feller ute i sommer. Får vi til dette de to neste årene også så burde det være med på å redusere bestanden av mink, sier lederen i viltnemnda i Kragerø, Arne Sørdalen.
