Ifølge avdelingsleder for reiseliv i Innovasjon Norge, Audun Pettersen, krever utviklingen av grønt reiseliv en helt annen kompetanse enn det reiselivsnæringen besitter i dag.
—De turistene vi skal leve av i framtiden forventer å kunne delta i aktiviteter i naturen som er tilpasset deres behov, sier han.
Grønt reiseliv er en av regjeringens storsatsinger. Stadig flere verneområder skal tilrettelegges for turister. Samtidig er økoturisme i kraftig vekst.
Få fram naturen
Pettersen mener norsk reiseliv må legge større vekt på foredling av naturen.
—Her har mye å lære av nasjonalparker i USA og Mellom-Europa, der de bruker større ressurser på tilrettelegging. Det bør derfor legges mye større vekt på utdanning som kombinerer reiseliv og naturforvaltning i Norge i årene framover, sier Pettersen.
Også markedssjef i bransje- og markedsorganisasjonen Hanen, Ole Jonny Trangsrud, er opptatt av at reiselivet får den rette kompetansen:
—Både nordmenn og utlendinger etterspør grønt reiseliv, naturbasert reiseliv og bygdeturisme. For at vi skal kunne tilfredsstille krevende kunder i stadig hardere internasjonal konkurranse må vi ha nødvendig fagkompetanse hos utøverne, sier han.
Frykter ødelagt natur
Masterstudiet i naturbasert reiseliv ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er en av få utdanninger i Norge som kombinerer reiseliv og naturforvaltning.
Her har studieleder Stian Stensland liten tro på at den grønne satsingen vil lykkes dersom reiselivsnæringen ikke får inn den rette kompetansen.
—I verste fall kan vi få en negativ utvikling der naturområder ødelegges, sier han.
Stensland viser til forstyrrelser av dyreliv, som hekkeområder for fugler og av reinsdyr.
—Når det gjelder reinsdyr, har noen av turistforeningens stier blitt lagt ned for å beskytte dyrene mot forstyrrelser, sier han.
Nedfisking
Nedfisking av attraktive fiskebestander er også et eksempel.
—Det klarte de å snu i Hemsedal ved hjelp av gode fiskeregler. Vi må heller ikke glemme de rekreasjonsmessige tapene ved at natur bygges ned. Kunnskap om tilrettelegging av stier og naturområder er også svært viktig for å gi de besøkende best mulig opplevelse, sier Stensland.
Han viser til at både kunnskap om turistenes preferanser, følger av naturinngrep og hvordan utbygging kan styres i forhold til blant annet arealplanlegging, er viktige temaer.
—Hvordan bør ulike fylker og regioner legge til rette for å flere til å satse på utdanning innen grønt reiseliv?
—Ulike aktører bør understreke at den typen tverrfaglig kompetanse som trengs innen grønt reiseliv er etterspurt i arbeidsmarkedet og videre få fram betydningen av det i regionen, sier Stensland.
Han viser til at det er de store aktørene som er framtredende og roper høyest. Reiselivet er i mange regioner mer fragmentert og har ingen sterk stemme.
—På videregående nivå hadde en kombinasjon av naturbruk- og reiselivsretningen vært bra for å gi elevene en smakebit. Elevene lærer om naturfag, men lite om naturforvaltning;det vil si mennesket i naturen, sier Stensland.
Bygdekulturen avgjørende
Uten kompetanse om sammenhengen mellom naturressursene og næring, frykter Stensland det kan bli vanskelig å nå de målene regjeringen har satt seg vedrørende grønt reiseliv.
—I det naturbaserte reiselivet holder det ikke med den vanlige økonomi- og administrasjonstilnærmingen til reiseliv. Man må kjenne flere sider av produktet —både muligheter og begrensninger —for å kunne utvikle og markedsføre det, sier Stensland.
Han understreker at mye av dette også foregår i en sosial setting der kulturelle forhold i bygda spiller inn for om det blir utvikling.
