Det går fram av Tines store medlemskartlegging, som ble gjort i mai i år. 9598 enkeltprodusenter og 1526 samdrifter som leverer til Tine, ble i mai vurdert av rådgiverkorpset i Tine. Det tilsvarer nesten alle 11 389 leverandører.
Dersom dagens rammevilkår —bonden tjener halvparten av hva arbeidstakerne får —videreføres, vil hele Norge kunne drikke melk fra hele Norge fram til 2015.
«Da forventer vi en melkeleveranse omtrent på det nivået vi har i dag, og i samsvar med etterspørselen», heter det i rapporten fra Tine. Så kan det rakne.
«Med samme rammebetingelser som i dag kan det bli en utfordring å sikre råstofftilgang, og å sikre produksjon i hele landet», oppsummerer Tine i rapporten.
Flest ut i vest
Dersom framtidsprognosen slår til, slutter 22 prosent av melkebøndene innen fem år. Da vil det være 2419 færre gårdstanker å hente melk hos. Fram mot 2015 vil de overlevende melkebøndene overta produksjonen til dem som slutter. Vel 3000 av dagens melkebønder, 27 prosent, mener nemlig de produserer mer melk om fem år. De yngste har størst tro på produksjonsvekst.Grimstad-bonden Jan Osuld Henningsen (34) er en av dem som tør satse videre.
Han er melkebonde og overtok gården i 2001. Da fjøset ble for lite, bestemte Henningsen seg i 2005 for å satse mer og bygde et helt nytt fjøs. Der har han 37 melkekyr og 58 ungkyr. Planen er å utvide dette enda mer. Pågangsmotet gleder landbruksministeren. I sommer besøkte han Henningsens gård.
—Vi har hatt en voldsom nedgang i antall drivere de siste årene, og for å ta vare på matproduksjonen i Norge må vi ta vare på de miljøene som holder på med det. Det er derfor bra med folk som Henningsen her som tør å satse, sa Brekk.
Jan Osuld Henningsen ville gjerne leid mer jord enn de 300 målene han allerede har i dag for å satse ytterligere, men dette er svært vanskelig å få til.
—Det er ikke mer ledig plass å oppdrive. Alt er opptatt i dag, sier han.
Færrest avhoppere
I 2019 vil 2370 nye bønder ha sluttet, anslår Tine, som støtter seg på en medlemsundersøkelse fra Geno i tillegg til egne rådgiveres svar. Målt i antall bønder blir avgangen størst i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Her mener tre av ti brukere at de er utradert av strukturrasjonaliseringen om fem år. I hovedstadsområdet, på Innherred og i Finnmark er det færrest avhoppere.Lysten til å produsere mer melk sterkest på Jæren, Haugalandet og Ryfylke, i Sør-Trøndelag og i Møre. Ifølge bøndene er det i Gudbrandsdalen og i Nord-Trøndelag at bruksstrukturen er mest robust. Her tror 6 av 10 på uendret bruksstørrelse framover.
«Her har det vært en satsing på samdrifter og store utbygginger de siste 10 årene», forklarer Tine.
«Det er ingen sammenheng med avgang og produksjonsøkning», konkluderer Tine. «I Nord-Norge er ønsket om produksjonsvekst stort, samtidig som avgangen ikke blir spesielt stor.»
I motsatt ende ligger Oppland, Vestfold og Buskerud, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Her er det flere bønder som vil slutte enn bønder som vil vokse.
6 av 10 produsenter over 60 år tror at enten de selv eller odelshaveren vil legge ned innen fem år er gått.
Mer melk nær byen
Bøndene i Gudbrandsdalen, Sunnfjord og Sogn og Hålogaland vil levere mindre melk i 2015, antar Tine. Den store veksten vil komme rundt Oslo, i Rogaland og Hordaland, samt i Sør-Trøndelag og Nordmøre og Romsdal. Noe overraskende kommer økonomien langt ned på lista når bøndene oppgir årsaker til at de gir seg.«Ingen vil overta», svarer flest på spørsmålet. Også arbeidsbelastning og høy alder er viktige argumenter. Men bare en firedel av disse har konkrete byggeplaner.
Nær 3 av 10 trangbodde melkebønder i Nord-Norge har konkrete byggeplaner. I motsatt ende ligger Jæren og Hordaland, hvor ned mot 15 prosent vil bygge, selv om de har behov for det.
«Det er en utfordring å få flere til å ta et valg, og å sikre dem investeringsmidler», mener Tine.
Nedgang
Ifølge landbruksdirektør Leif Løhaugen i er det i dag bare 115 produsenter igjen i hele Aust-Agder. Dette er en nedgang på 54 prosent siden 2000 da det var 250 produsenter.
—Men volumet i antall liter melk er nokså likt. De som fortsetter blir større, forteller Løhaugen.
Henningsen er ikke glad for utviklingen.
—Det beste er jo å være i et miljø med flere bønder. At det er langt å kjøre til mange jorder gjør jo ikke dette lettere, sier han.
Regjeringen vil ha mer melk
Statssekretær Ola T. Heggem (Sp) i landbruks- og matdepartementet har ikke lest Tine-rapporten, og får den gjengitt fra Nationen.
—Målet for oss er å øke melkeproduksjonen og dekke innenlandsbehovet. Og vi er som Tine veldig opptatt av, og vil legge rammevilkår for melk i hele landet, selv om verken struktur eller antall vil være som i dag.
—Da må rammevilkårene endres, sier Tine. Ett av dem er at melkebønder dobler inntekten dersom de slutter og setter seg på kontor. Vil dere endre på det?
—Jeg synes det er flott at Nationen skriver at det utgjorde en forskjell da vi tiltrådte i 2005. Vi må klare å videreutvikle dette. Inntektsnivået i landbruket er for lavt, selv om vi ikke gode nok tall til å si at det er er under det halve av andre grupper.
—Hva er forskjellen på å «videreføre» og å «videreutvikle» et lønnsgap?
—Jeg vil ikke lokkes inn en spesifisering av det.
—Betyr det at å «videreutvikle» også kan bety at lønnsgapet til lønnstakerne øker?
—Vi skal utvikle inntektsnivået videre for å få en økt matproduksjon, blant annet gjennom en stortingsmelding om landbruket.
