Ifølge nye tall fra byggenæringen må myndighetene etterutdanne minst 100.000 håndverkere de neste årene for å redde den norske bygningsarven.
Forfallet som preger store deler av bygningsarven har fått byggenæringen til å reagere.
De krever at et formelt nasjonalt system for videre- og etterutdanning av håndverkere innen bygningsvern er på plass så fort som mulig.
Ifølge direktør for utdanning i Byggenæringens Landsforening (BNL), Jørgen Leegaard, har næringen allerede tatt kontakt med ulike departement og etater og skal ha et møte i begynnelsen av september for å starte planleggingen av en ny videreutdanning.
—Stadig større deler av bygningsarven forfaller. Skal vi hå håp om å redde den, må vi videre- og etterutdanne minst 100 000 håndverkere de neste årene, sier Leegaard.
I sommer har Nationen rettet søkelys mot situasjonen for eiere av fredete og verneverdige bygninger —som trenger både mer penger og håndverkere med spesialkompetanse for å kunne redde bygningsarven som mange steder er i sterkt forfall.
I går fortalte Nationen om familien Blessom i Vågå, som har brukt store ressurser på å redde et 250 år gammelt stuehus på garden.
Se bildeserie fra restaureringen!
Samtidig opplever ulike kulturminnefond og rådgivere innen bygningsvern rekordmange henvendelser fra eiere av gamle hus som søker hjelp for å kunne restaurere den bygningsmassen de har rundt seg.
—Akutt behov
—Det viser at det er i ferd med å bygge seg opp et akutt behov for å få på plass ressurser og kompetanse som kan restaurere, bevare og tilbakeføre gamle bygninger, sier Leegaard.
BNL vil ha på plass en systematisk og formell videre- og etterutdanning for håndverkere og de som har yrkesfaglig utdanning så fort som mulig.
—Det er innen hele Riksantikvarens område, med restaurering, bevaring og tilbakeføring av gamle hus hvor det haster mest, sier Leegaard.
—Store trusler
—En av de største truslene mot den eksisterende bygningsmassen er energieffektivisering. Det er vi for, men det må gjøres på en måte som ikke raserer bygningsarven, sier Leegaard.
Utfordringen i dag er at de som tar et yrkesfag, med svennebrev som tømrer, murer, maler eller blikkenslager, ikke har noen formell mulighet til å gå videre i faget sitt hvis de vil dyktiggjøre seg.
Leegaard understreker at denne utdanningen ikke trenger å foregå i Oslo eller i en annen stor by.
—Den kan være nettbasert —og det kan være samlinger. Men undervisningen må være slik at det er en felles kvalitet.
Leegaard mener læreplaner og modeller må være en del av et system som kan verifiseres, slik at det kan etableres eksamenssystemer som er nasjonale.
—Vi tenker her minimum 40 timer og opp til 660 timer som er en halvårsenhet i fagskolen.
Nasjonalt system
Arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene og myndighetene skal sammen lage et nasjonalt system som er finansiert over statsbudsjettet.
BNL vil neste måned samle representanter fra relevant miljø og etater sammen med folk fra Kunnskaps-, Kommunal, Kultur- og Miljøverndepartementet, Utdanningsdirektoratet, Riksantikvaren og Enova for å beskrive behovene for ressurser og læreplaner til etter- og videreutdanning innen bygningsvern.
