På fire år er inntektene økt med 74.000 kroner. Lønnstakere flest har økt 69.000 i samme periode.

I dag presenterer Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) totalkalkylen fra Budsjettnemnda for jordbruket for 2010, inkludert virkninger av vårens jordbruksoppgjør.

Resultatet: 16,1 prosent inntektsvekst fra 2009 til i år.

Vederlaget til arbeid og egenkapital øker med 30 000 kroner til 216 300 kroner.

Renta ned, volumet opp

NILF forklarer økningen med økte direkte produksjonstilskudd og synkende renter.

I tillegg øker inntektene, særlig fra melk. Melkeprisen har økt 3,1 prosent, mens mengden i tillegg har økt 1,4 prosent.

Kjøttprodusentenes inntektsvekst skyldes økt volum (2,3 prosent mer kjøtt i år) og en prisøkning på 0,6.

— Lav vekst i jordbrukets kostnader bidrar samtidig til inntektsveksten, sier direktør Ivar Pettersen.

Les kommentaren: Bra for Brekk

Den samlede kostnadsveksten — bortsett fra rentekostnader — øker med 1 prosent.

Over tid peker NILF på at inntektene er beregnet å ha økt relativt mye fra 2006, fra et relativt jevnt nivå årene før.

Det samlede vederlaget til bøndenes arbeids- og kapitalinnsats økte med 35,3 prosent mellom 2006 til 2010.

Men i samme periode er det blitt færre årsverk i jordbruket (11 prosent kutt i arbeidsforbruket i perioden), mens produksjonen per hode har økt. Inntektsveksten per årsverk blir dermed på hele 52 prosent i perioden.

— Vi ser et taktskifte fra 2006, sier NILF-direktør Ivar Pettersen.

— Betyr dette at lakmustesten for Sp i landbruksdepartementet er bestått?

— Det er jo annet enn politikk bak tallene. Kostnadsutviklingen og renteutviklingen har bidratt. Det samme har strukturrasjonaliseringen, sier Pettersen.

Men:

— Det er vanskelig å komme unna at tallene indikerer en mer positiv vilje til å gi et løft til bondens inntekt.

Tallene fra NILF inneholder ikke effekten av jordbruksfradraget. Den vil trekke bondens inntektsutvikling enda litt opp.

Gjødsel truer 2011

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bondens inntekt økte to og en halv ganger raskere enn Ola nordmanns snittlønn i perioden.

Mens bøndene økte med 51,8 prosent, økte lønnstakerne snittlønna med 18,8 prosent.

Kronetillegget er likevel bare marginalt bedre: På 4 år har bøndene økt med 73 800 kroner. Folk flest har fått lønnsoppgjør på til sammen 69 000 kroner.

Neste år venter nye utfordringer for bondens inntekt. Gjødselprisforhandlingene mellom FK Agri og Yara ga prisøkning på 10 til 12 prosent — og den slår ut i 2011.

Les også: Tviler på framtida

— I år bruker bøndene 1,265 milliarder kroner på gjødsel, sier avdelingsleder Lars-Johan Rustad i Nilf. 12 prosent prisvekst betyr 151,8 millioner i økte utgifter — eller 3336 kroner per jordbruksbedrift i snitt.

— Med en så høy prisvekst på gjødsel er det en fare for at inntektsutviklingen svekkes i 2011, sier Rustad.

Har landbruket grunn til å juble? Si din mening nedenfor.

Les mer i Nationens papirutgave eller e/pdf-avis torsdag 26. august.