—Jeg synes utfordringen i å dyrke økologisk var spennende, men du kan trygt si at det har vært et minusforetak. Det er mange festtaler og liten vilje til å forplikte seg på dette området. Det gjelder hele dagligvarebransjen, sier Myhrene.
Han tror han valgte gal salgskanal da han prøvde å selge økologisk til Bama, som altså endte med å selge 90 prosent av bærene han leverte, som konvensjonelle bær.
—Vi lyktes med produksjonen, utviklet egen emballasje og drev aktiv markedsføring, men kjøpeviljen er ikke der. Det lønner seg nok å bygge opp et lokalt apparat for å håndtere det, men det ville ha blitt for mye ekstraarbeid i mitt tilfelle, sier han.
—Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å få folk til å kjøpe økologisk. Det har nok noe med satsning å gjøre, for når jeg snakker med folk i bransjen og forbrukere ellers, er de veldig entusiastiske, sier Myhrene.
Etterlyser markedsføring
Nationen har fått bekreftet den økologiske nedturen fra flere hold.
—I fjor var vi i kontakt med flere produsenter som satset økologisk og fikk fram gode produkter, men likevel ikke fikk solgt dem økologisk. Det hemmer utviklingen på området, og det virker som om Bama er en brems, sier fagsjef for landbruk Jon Magne Holten i Oikos.
Han mener Bama svikter på markedsføringssiden.
—Gjør de ikke noe aktivt, vil de stadig bekrefte tanken om at markedet ikke vil ha produktene. Jeg tror det ligger en frykt i bamasystemet for at markedsføring av økologiske produkter indirekte vil gjøre de andre produktene mindre attraktive, men jeg vil heller si at slik markedsføring viser et utvidet sortiment, sier han.
—La forbrukerne velge
Gartnerhallen er bindeleddet mellom produsentene og Bama, som selger videre til butikkene. Utviklingssjef Nina Heiberg i Gartnerhallen mener det er manglende markedsføring som gjør at salget av økologisk bær går trått.
—Det er en skam at vi ikke klarer å selge økologiske bringebær. Bama sier at dagligvarebutikkene ikke kjøper bærene fordi kundene ikke vil ha dem, men de har jo ikke blitt testet på forbrukerne. Det handler om å fortelle at begge deler fins på markedet. Jeg synes forbrukeren selv skal få velge, sier hun.
—Det er veldig sårt for de økologiske produsentene når de ikke får solgt varene sine som økologiske varer, Det medfører økonomiske tap —og ofte kommer ikke varene ut for salg i det hele tatt. Når ikke markedet vil ta dem imot, kommer de ofte ikke ut av åkeren engang, sier Heiberg, som mener salget av økologiske alternativer ville vært større hvis varene faktisk fikk prøve seg på kundene istedenfor å forsvinne i det konvensjonelle sluket.
Gir også opp
—Det er definitivt slutt på økologisk produksjon for min del. Det er ikke verdt det når du ikke får solgt varene. Da er det bedre å drive på vanlig måte, sier en bringebærbonde fra Sogn og Fjordane.
Han leverte fem tonn bær og opplevde at alle ble solgt som vanlige bær, med store tap for ham som konsekvens.
Han gikk optimistisk inn i et økologisk samarbeid med fylket, som sammen med Hordaland er utpekt som foregangsfylke for økologisk frukt og grønt. I år skulle han for første gang levere økologiske bringebær.
—Gjennom det lokale fruktlageret hadde jeg en muntlig avtale med Bama om at jeg skulle pakke i 200 grams kurver og få samme pris som for 300 gram vanlige bær, sier bonden.
Men grossisten Bama, som har 60 prosent av frukt- og grøntmarkedet i norske butikker, ville ikke ha økologiske bringebær —fordi matvarebutikkene ikke ville kjøpe dem.
—Noe gikk til syltetøyproduksjon, mens resten ble solgt som konvensjonelle bær. Jeg føler meg holdt for narr og har tapt mye penger på det. Det ligger mye arbeid bak økologiske bær, ettersom alt må gjøres for hånd, sier bonden.
Ingen muntlige avtaler
Ifølge informasjonssjef Hanne Linnert i Bama skorter det ikke på markedsføring av de økologiske produktene.
—De markedsføres og eksponeres i butikk på tilsvarende måte som konvensjonelle varer, sier hun.
Totalt er 1 prosent av Bamas varer økologiske, og ifølge Linnert går det økologiske salget ekstra trått om dagen.
—I år har det vært vanskeligere enn før å selge økologiske bær. Årsaken ligger i stort prisfokus hos norske forbrukere og manglende etterspørsel, sier hun.
Hva gjelder bringebærsaken i Sogn og Fjordane, hevder Bama seg uskyldig.
—Vi hadde ingen avtale om levering av økologiske bringebær med produsenten, men vi tilbød likevel å ta imot bærene som konvensjonelle bær, sier Linnert, som avveier at Bama inngår muntlige avtaler med økologiske bønder.
—Vi inngår ikke muntlige avtaler. Omsetning gjennom Bama, skjer i henhold til en planlagt og styrt produksjon som avtales gjennom Gartnerhallen i forkant av hver sesong, sier hun.
