Bare hver fjerde norske kommune har tatt i bruk sosiale medier for å få ut informasjon til innbyggerne.

10.08.2010 07:28
IT-selskapet ErgoGroup og kommunenes interesseorganisasjon KS mener kommunene har et stort uutnyttet potensial for å kommunisere med innbyggerne

 

—Noen få kommuner har skjønt at de nye mediene er enkle og billige å bruke, og hatt stor glede av en aktiv satsning på sosiale medier, sier Håvard Larsen i ErgoGroup.

 

Mens mer 2,5 millioner nordmenn er på Facebook, har bare 23 prosent av norske kommuner tatt i bruk sosiale medier for å kommunisere med innbyggerne. Det viser en undersøkelse utført av Norstat for ErgoGroup.

 

17 prosent av norske kommuner har en offisiell Facebook-konto, 15 prosent er på Twitter, mens 13 prosent har blogg. Hvor flinke kommunene er til å oppdatere sidene sine varierer i stor grad. Mens halvparten av kommunene oppdaterer sin Twitterkonto daglig gjør bare 36 prosent av Facebook- brukerne det samme. Andre sosiale medier som Linkedln og YouTube er i svært liten grad tatt i bruk.

 

—I en hektisk kommunehverdag er det mange som velger bort sosiale medier. De som prioriterer dette har gjerne en ildsjel som tar grep og følger opp. Jeg vil råde kommunene til å satse på minst ett sosialt medium og oppdatere det i hvert fall annenhver dag, sier Larsen.

 

Kommunikasjon

Tallene er de samme for kommuner i by og land, og uavhengig av hvilket parti som sitter i politisk ledelse. Kommunenes Sentralforbund (KS) er ikke overrasket over at mange kommuner ikke har tatt i bruk sosiale medier.

 

—Vi er i startgropa på dette feltet, så jeg synes ikke tallene er så verst. Vi er positive til at kommunene tar i bruk flere nye informasjonskanaler, men det er viktig å være bevisste på bruken, sier Trude Andresen i KS.

 

Hun mener det er flere feller kommunene bør passe seg for.

 

—Sosiale medier er mer en kommunikasjonskanal enn en informasjonskanal. For det første er det viktig å skille mellom uformelle kanaler for temperaturmålinger mellom innbyggere og kommunen, og formelle kanaler hvor man må forholde seg til offentlighetsregler og annet lovverk. Dessuten må innbyggerne få vite hvordan kommunen behandler det som kommer inn av innspill. Kan innbyggerne forvente personlig svar på en henvendelse på Facebook, eller er det greit at kommunen ikke svarer konkret? Her er det viktig med tydelige avklaringer og gode arkivsystemet, sier Andresen.

 

Prøve seg fram

27 prosent av kommunene har regler for de ansattes bruk av sosiale medlemmer. Andresen mener kommunene må innse at mangfold i informasjonskanalene har kommet for å bli.

 

—Å vedta å ikke bruke sosiale medier er passé. Kommunene må prøve seg fram og lære underveis. Det kan være lurt å gå i dialog med de man ønsker å treffe. Det er kanskje ikke kjempekult for alle å være venn med kommunen på Facebook, men det går an å få en ungdomsbedrift til å lage en slik side.

 

Det har Kongsvinger kommune gjort. Kommunen får skryt for sin satsning på bloggen kongsvinger.no, oppdaterte Facebook- og Twittersider, i tillegg til film og bilder på YouTube og Flickr.

 

—Vi ønsker å treffe målgruppen utflyttere mellom 28 og 40 år, og har sett på hvilke virkemidler vi kan bruke for å nå denne. Så har vi turt å ta noen valg i det som er en ny og ukjent verden for mange, sier innbyggerrekrutterer Dag Arnesen.

 

De har satset på en dedikert kampanje og jobbet sammen med unge mennesker og kommunens medieutdanninger om satsingen.

 

—På denne måten er vi med når toget går. Vi er med på å forme informasjonsstrømmen og opplever god effekt av budskapet vi bringer fram, sier Arnesen.