Oddekalv vil ha forbud mot veisalt

Nationen skrev i går at skadene på skog og vegetasjon etter salting aldri har vært større enn etter denne vinteren.

Les også: Frykter at  matjorda blir ødelagt

Over 200.000 tonn salt ble bruk på norske riks- og fylkesveger i fjor.


- Bare negativt
- Vegsalting har bare negative konsekvenser. Det finnes ingen bevis for at det bedre trafikksikkerheten. Tvert om. På toppen kommer miljøødeleggelsene. Men jeg føler vi driver en kamp mot vindmøller, sier leder i Stopp veisaltingen, Kåre Denholm.

- Vegsalting dreper mennesker, miljø og materiell, sier han.

I sin kamp har han støtte blant annet fra Norges Naturvernforbund, som frykter miljøkonsekvensene på sikt.

Leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener salet er et av de største miljøproblemene vi har her til lands.

- Det tar liv, ødelegger vann, biler og bygninger. Jeg vil rett og slett ha et forbud, sier Oddekalv.

- Det finnes gode alternativet til salt. For eksempel oppvarmet sand. I mange andre land vi kan sammenlike oss med, har en sett miljøkonsekvensene og kuttet ned på saltbruken. Det gjelder for eksempel Canada. Men her henger vi håpløst etter, sier Oddekalv.

- Jeg er helt enig med de som sier at god matjord på sikt vil bli forbudt brukt til produksjon av mat. Saltet har jo store konsekvenser for jord og vegetasjon opptil 100 meter fra veien, slår han fast.

- Det aller verste miljømessig er forurensningen av grunnvann, vann og innsjøer. Saltvann er tyngre enn ferskvann og dermed danner det seg et dødt lag med saltvann i bunnen av en rekke innsjøer, sier han.


Innsjøer dør
Vegvesenets prosjekt SaltSmart, har koblet inn Norsk Institutt for vannforskning (NIVA).

De har konstatert at det i en rad innsjøer langs veinettet er stillestående dødt bunnvann som følge av at veisaltet har dannet tungt saltholdig vannlag ved bunnen.

Vegvesenet har registrert vel 1200 innsjøer innenfor 200 meter langs den delen av veinettet som saltes.

Les også:  Mer alvorlige skader enn noen gang

- Jeg tror de sterke økonomiske interessen bak, blant annet de som tjener fett på saltimporten stopper en mer fornuftig bruk. Uvilje fra vegvesenet til å tenke nytt spiller også inn. Men salting er definitivt dårlig økonomi. Det er regnet ut at saltskader påfører bilparken utgifter for tre-fire milliarder årlig. Skader på næringsbygg over en milliard. Så kommer skadene på vei og bruer. Hva det koster vet jeg ikke, sier han.


- Måler feil
- Noe av problemet med saltet er også at det drar med seg andre giftstoffer ned i grunnvannet, sier Denholm.

- Saltet har også en stor betydning for luftforurensningen. Det skaper like store problemer som svevestøv fra piggdekk. Og disse drar jo opp ekstra mye asfalt når det er vått og ikke kaldt og hardt på veien. I Trondheim ser de støv fra fyring med ved er det store problemet. Men luftmålestasjonene står fire-fem meter over bakken. Der registreres ikke saltpartikler. De havner i barnevogner og i ansiktet på folk som befinner seg på bakken, sier han.

Han hevder også at det brukes fem ganger så stor konsentrasjon av antiklumpemiddlet ferrocyanid i Veisalt som det som er lov i bordsalt. Der er grensen 20 milligram per kilo.


- Skal ned
- Vi brukes nok noe mer enn det, men ikke noe som er skadelig for mennesker. Veisaltet skal jo ikke spises, sier Jørn Ingar Arntsen, sentral i SaltSmart-prosjektet i Vegvesenet.

- Vi gjør utrolig mange forsøk og undersøkelser i prosjektet som skal være klart neste år, forteller han.

Et av dem har sett på konsekvensene for vegaksjonen nær veier hvor de saltes. Det viser tydelige påvirkningen på floraen alt etter hvor mye det saltes. Noen arter blir kraftig redusert, for eksempel blåklokke, mens andre trives godt.

- Vi er godt kjent med problemene som oppslaget i Nationen fredag peker på. Det er et klart mål å få saltbruken ned, sier statssekretær Lars Erik Bartnes i Samferdselsdepartementet.

- Det testet og forskes nå på hvordan vi kan bruke mindre salt og ikke minst få saltet til å holde seg på veien og ikke forsvinne ut i naturen, sier han.

Han peker på SamtSmart prosjektet og blant annet et forsøk i Ålesund i vinter hvor veien har blitt kostet i tillegg til brøytingen.

- At det har effekter på vegetasjon og miljø selv jeg selv når jeg er ute og kjører bil. Men samtidig er kravet om snø- og isfrie veier høyt, sier han.