- Det er ingen tvil om at vi må ta dette på alvor. Derfor har vi også et fireårig prosjekt på gang som skal gi oss svar på hvordan vi kan redusere saltforbruket, sier Lars Erik Hauer, leder for vei- og transportavdelingen i Statens vegvesen.
- Skadene vi ser nå er alvorlige og de må vi møte, sier Hauer.
Les også: Frykter at matjorda blir ødelagt
Han mener saken illustrerer de utfordringer vegvesenet har med å forene hensyn til miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegvesenet driver et større prosjekt for å begrense ulempene ved veisalting, og planlegger nå en saltkonferanse i høst for å få nye innspill fra brukere og fagmiljøer.
- Saltskadene i år er større enn noen gang, sier Per Anker Pedersen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås.
Saltforbruket har, med unntak av en topp vinteren 1994/95, økt svakt fra rundt 60.000 tonn tidlig på 90-tallet, passerte 100.000 tonn i 2004/05 og har siden økt kraftig.
Noe av forklaringen er at flere veier saltes vinterstid, for en stor del på grunn av økende trafikk.
Saltingen har pågått i 30 år på veiene i Norge. Som en følge av dette er konsentrasjonen av salt, kobber, nikkel og miljøgiften PAH sterkt forhøyet i en rekke sjøer langs veiene. Det er blant det vegvesenet vil ta tak i.
«Rett gjennom»
Når det brukes 200.000 tonn med veisalt, havner også 20 tonn av det giftige antiklumpemiddelet ferrocyanid ut i naturen årlig.
- Men dette får vi i oss også når vi har salt på egget. Det går «rett gjennom» og tas ikke opp i kroppen, sier Åge Sivertsen i Statens vegvesen.
Landskapsarkitekt Kristin Marie Berg har kartlagt skadene på trær og busker som er plantet langs den nye E6 i Østfold i vår. Veien sto ferdig for to år siden og store beløp ble brukt på veietasjon for å glede trafikanter og naboer.
- Veldig mye av det vi har plantet over år er gått tapt denne vinteren. Det er ille, sa hun til vegvesen.no tidligere i sommer.
Salt har skylda
Per Anker Pedersen forklarer de store skadene i år med en kombinasjon av en hard vinter, salting selv i kalde perioder samt lite nedbør. Han mener salting i kaldt vær har gitt høy saltkonsentrasjon i tåkespruten etter bilene, så sterk at knopper og bark er ødelagt når spruten har lagt seg som en saltfilm på veietasjonen.
I Stange i Hedmark er det funnet saltskadd bjørk 100 meter unna veien.
- Vinterens kulde burde ikke være et problem for vanlige løvtrær, kun for mer eksotiske bartrær. Men knoppene som skulle ha sprunget ut til blader og skudd er døde. Skadene varierer veldig fra art til art. Men nå ser vi store skader også på arter som er valgt ut fordi de skal tåle å stå i et saltutsatt miljø. Vi vil se de samme skadene igjen om vi beholder dagens saltregime og igjen opplever de værforhold vi har hatt i vinter, sier han.
- Vi tror ikke dette går ut over jordbruksarealet. Men det er noe av det prosjektet vi har på gang vil se på, sier Lars Erik Hauer.
