Opptil 100 meter fra saltede veier er det skader på skog etter årets vinter. Naturvernforbundet, økoorganisasjonene og bønder er alvorlig bekymret for utallig mål med matjord.

30.07.2010 07:52
Fakta
Veisalt

Brukes for å hindre at is og snø legger seg på hovedveiene.

 

Det gjøres fordi bar vei normalt vil gi sikrere kjøreforhold for trafikantene, i særlig grad tungtrafikken.

 

Bekymringer rundt effektene av de økte saltmengdene førte til at Statens vegvesen i 2007 startet et fireårig prosjekt for å finne ut hvordan man kan redusere bruken av salt samtidig som man opprettholder god framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren.

 

Kilde: Vegen og Vi

 

Fakta
Saltbruk

Saltbruk på riks- og fylkesveinettet de siste årene:

 

2005/06: 166.000 tonn

2006/07: 137.000 tonn

2007/08: 160.000 tonn

2008/09: 200.000 tonn

2009/10: 200.000 tonn

 

Kilde: Statens vegvesen

Brunsvidde trær er det synlige beviset på at skadene etter salt på skog langs norske veier aldri har aldri vært større enn i år.

- Bøndene må snart gjøre et opprør mot den overdrevne veisaltingen. Når en ser på skogen, er det jo ikke vanskelige å skjønne at også planter tar skade. Det er lett å forstå hvorfor bønder blir stadig mer bekymret over virkningene av veisaltet som jo også trekker ned i grunnvannet, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.


Bekymret vegvesen
Nytt de siste årene er det at også Statens vegvesen er bekymret. Og etter årets vinter er de mer foruroliget enn noen gang før.

Oikos - Økologisk Norge er fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk. De krever stopp i saltingen i jordbruksområder.

- Veisalting blir et stadig større miljøproblem. Jordbruksområdet som ligger langs veiene, blir direkte berørt ved at veisalt sprutes ut ved snøbrøyting. Dessuten er det en konstant forurensningsfare ved avrenning. Oikos mener det må bli slutt på veisaltinga i jordbruksområder, fordi det reduserer jordkvaliteten og medfører en betydelig forurensing, sier leder Jacob Bjerkrem.

Det er et krav også landsmøtet i organisasjonen står bak.

- Vi oppfordrer Vegvesenet om å utvikle alternative tiltak for å øke trafikksikkerheten, sier Bjerkrem.


-Som nedbygging
- Vi snakker om en sak som er like alvorlig som nedbygging av dyrka mark, sier en annen som har engasjert seg i saken, Knut Sjøvold. Han er leder i Nord-Trøndelag Småbrukarlag og tidligere leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Det er vel ikke tvil om at denne saltinga av veier vil ødelegge både jord og grunnvann langs veiene våre på sikt, sier han.

Sjøvold sier han kjenner bønder som ser det nærmest som uetisk å dyrke bær og grønnsaker i nærheten av veier som blir saltet.

- Vi snakker om så store arealer at vi må få stoppe dette svineriet før det ødelegger matproduksjonen på de arealer det er snakk om. Om det fortsetter som i dag så er jeg ikke i tvil om at vi rett og slett vil få restriksjoner på hva jorda kan brukes til, om den i hele tatt kan brukes til produksjon av mat til mennesker og dyr. Det må være andre måter å bedre trafikksikkerheten på enn å forgifte grunnlaget for matproduksjon, sier Sjøvold.


- Skader vannet
- Vann er en av de viktigste innsatsfaktorene i landbruket. Veisaltet kan også være skadelig for dyre- og planteproduksjonen langs veiene og ved de forurensete innsjøene, påpeker Lars Haltbrekken.

- Det er ingen tvil om at problemet er i ferd med å bli alvorlig, sier Haltbrekken.

- Det er lett å forstå hvorfor bønder blir stadig mer bekymret over virkningene av veisaltet. Vann er en av de viktigste innsatsfaktorene i landbruket. Veisaltet kan også være skadelig for dyre- og planteproduksjonen langs veiene og ved de forurensete innsjøene, sier Haltbrekken.

Han mener veisaltet påvirker planter og dyr i jord, vann og vassdrag og gir i sterke konsentrasjoner gifteffekter på diverse levende organismer.

- Blader og nåler blir brunsvidde når saltet hefter seg på veietasjonen eller tas opp gjennom rotsystemet. Kjemisk ubalanse i rotsonen reduserer plantenes evne til å ta opp vann og andre næringsstoffer. Fotosyntesen reduseres. Trær blir mindre motstandsdyktige mot insektangrep. Enkelte steder fører saltet til død veietasjon langs veiene. Det ser vi tydelig i år, sier Haltbrekken.