Vigeland. Jan Karstein Henriksen er rådgiver ved Norsk Landbruksrådgiving i Agder, og har det nasjonale utviklingsansvaret for økologiske jordbær.
Siden 1998 har han testet ut ikke mindre enn 39 sorter. Men selv om han har holdt på lenge, er det de siste tre årene han har drevet forsøk på økojordbær i større stil. Og det begynner å flaske seg.
Ikke «religiøs»
- Årets sesong har ikke vært den beste. Men bærene holder seg like godt som de som sprøytes. Så lenge været er ok synes det heller ikke å være så veldig stor avlingsforskjeller, sier Henriksen.
Jordbærforskningen er støttet av Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Vest-Agder og Statens landbruksforvaltning. Henriksen har holdt mange foredrag både i inn- og utland om det han har fått av kunnskap og erfaringer. Han sier det ikke er noe «religiøst» forhold til økoprodukter som gjør at han holder på med forsøkene.
- Produksjonen kan bare fungere om vi kan utvikle lønnsomme økologisk dyrkete kvalitetsbær til markedet. Får vi ikke fram et produkt folk ønsker å kjøpe - til en fornuftig pris for bonden - er det ikke noen vits i. Vi kan ikke dyrke økobær for bærenes skyld, sier han.
Så langt viser forsøkene klart at sortene Polka, Florence og Korona egner seg best for økologisk dyrking.
- Vanskelig salg
Henriksens fremste medhjelper har vært jordbærbonden Alf Torbjørn Norum på Vigeland i Lindesnes kommune i Vest-Agder.
Han har vært med på forsøkene de siste tre årene. I år har han drøyt fem mål økologiske bær og rundt 25 mål konvensjonelle.
- Problemet er å komme inn i butikkene. Volumet er så lite at svinnet blir for stort. Det blir bedre salg når vi får litt oppmerksomhet i media. Noen av dem som veldig gjerne vil ha økologiske produkter, reiser også langt for å kjøpe av meg direkte, sier Norum.
Årets avling har ikke vært så bra. Rundt et tonn økobær. Men den har ikke vært dårligere enn for de konvensjonelle, sier han. De to foregående årene var avlingene på omtrent det dobbelte.
Henriksen har gjennom forsøkene kommet fram til at kostnaden, inkludert arbeidstimer, ved å dyrke økologisk er rundt 25 prosent høyere enn ved dyrking med blant annet sprøyting.
For å unngå prisforvirring selges derfor bærene nå konsekvent til samme pris som «vanlige» bær. Men da i kurver som inneholder 400 gram bær, ikke 500 gram som de konvensjonelle.
- Jeg har noen ideer om hvordan jeg skal få solgt mer i butikk til neste år. Kanskje kan det også være en fordel om det kommer flere til så vi kan få opp volumet og garantere butikkene jevn tilførsel, sier Henriksen.
Smaker ikke forskjell
- Kan du smake forskjell på de vanlige bærene dine og økobærene om du ikke vet hva som er hva?
- Nei. Jeg kan verken se eller smake forskjell. Den ene dagen synes jeg de ene er best, den andre dagen de andre. Det har mye mer med sola og været å gjøre enn med noe annet. De som er veldig opptatt av økoprodukter, sier de smaker forskjell. Men det gjør de nok ærlig talt mer med hjertet enn med smaksløkene, sier Norum.
Normalt sprøytes en konvensjonell jordbæråker en rekke ganger i løpet av sesongen. Mattilsynet fant i fjor giftrester i store deler av bærene, men ingen overskred fareverdiene for norske bær.
Henriksen forteller at forsøkene hans har medført at også vanlig jordbærproduksjon har blitt mer økologisk. For eksempel har vellykket utsetting av rovmidd som spiser skadedyr og skademidd uten at det går ut over plantene eller bærene blitt adoptert av andre.
- Jobben vi har gjort har vært med og redusert bruken av plantevernmidler i vanlig jordbærproduksjon med 40 prosent siden 1998, sier Henriksen.
Publisert fredag 30.07.2010 kl. 08:13
Siste innenriks
