—En vemodig dag, sa fungerende fabrikksjef Raymond Olsen i Namsos i går.
Olsen hadde ansvaret for å lose slakterianlegget i Namsos gjennom sin siste dag.
I 2001 hadde Nortura 41 slakterier for firbeinte dyr. I 2011 skal det være 17 igjen. For fjærfe skal avgjørelser om nedleggelser tas i løpet av få måneder.
—Viktig
Norturas uttalte mål er å styrke organisasjonen. Skal Nortura tåle konkurransen i det nye markedet, må selskapet bli sterkere og mer effektivt, heter det.
—Det er viktig å få ned kostnadene mest mulig og raskest mulig, også med tanke på at internasjonal konkurranse banker på døra. Sterk konkurranse i butikkene er også inspirerende for et merkevarehus som Nortura, sier styreleder Sveinung Svebestad.
For firbeinte dyr er rasjonaliseringsprosessen i selskapet i havn. I alle fall nord for Dovre.
—Dyrevelferden skal og må ivaretas. 8-timersregelen for inntransport gir helt klart noen begrensninger. Men vi kan på ingen måte love evig liv til alle fabrikkene våre i Sør-Norge. Det er fremdeles stor overkapasitet på å slakte i Norge, sier Nina Sundqvist, Norturas kommunikasjonsdirektør.
Kjempeslakteri
Investeringene til Nortura for 2010 er skrellet ned —unntatt Malvik. Der investeres det 500 millioner kroner.
Den nye fabrikken på 20.000 kvadratmeter er Norges største storfe- og småfeslakteri og vil slakte 83.000 storfe og 185.000 småfe årlig. Ordinær slakting begynte denne uken.
Nortura går dermed fra sju fabrikker fir stor- og småfeslakt i Trøndelag til en. Antall ansatte går fra ca. 300 til ca. 200. Fabrikkarealet blir redusert fra 55.000 kvadratmeter til rundt 20.000 kvadratmeter.
—Det har også betydning for miljø, elektrisitet, vann og lignende, forteller Sundqvist.
272.000 gris vil bli slaktet ved Nortura Steinkjer, hvor selskapet allerede har investert 100 millioner kroner.
På sikt er det behov for langt større investeringer. Anlegg som ikke legges, skal modernes.
—Fabrikkene våre er i gjennomsnitt 40 år gamle og alle trenger investeringer for å være effektive, sier Sundqvist.
Fjærfe neste
Sju anlegg innen fjærfeslakting og eggpakking er under utredning. Blant annet vil fjærfeslaktingen enten på Elverum eller i Rakkestad blir lagt ned.
Avklaring for anleggene under utredning forventes i august eller september, ifølge Sundqvist. Avgjørelsen skulle egentlig vært tatt i vår. Men den ble utsatt.
Nortura har i dag to kyllingslakterier på Østlandet —i Elverum og Rakkestad —samt en foredlingsfabrikk på Hærland.
Eggpakkeriene er i Silsand, Heimdal, Hå, Rakkestad og Bø. Totalt arbeider rundt 800 fast ansatte ved disse fabrikkene.
Begrunnelsen for at prosessen ble forlenget er ifølge selskapet for «å se egg- og kyllingstrukturen i et enda lengre, helhetlig økonomi- og investeringsperspektiv samt å kartlegge den total varestrømmen.»
—Vi skal meisle ut den mest kostnadseffektive og konkurransekraftige egg- og kyllingstrukturen i Norge i et 20—30-årsperspektiv. Derfor ønsker vi å gå enda grundigere inn i enkelte forhold rundt en framtidig struktur der alle er tjent med at vi bruker den tiden vi trenger i en så stor og kompleks sak, sier Norturas konsernsjef, Geir Olav Opheim.
—Nødvendig
Nationen skrev 23. juli om Tine-rasjonaliseringen. Siden 1990 er 70 meierier blitt borte, og tolv nye kan stå for fall. I Nortura er trenden den samme.
Det møter motbør. Både bønder og andre blir skuffet og sinte når «deres» meieri eller slakteri forsvinner. Men i Bondelaget mener de det er en nødvendighet.
—Konkurransen er knallhard. Skal landbrukssamvirket overleve, må vi være mer effektive enn de andre. Da er slike prosesser som vi har sett og ser uunngåelige, sier nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla.
—Så lenge dyrevelferden blir ivaretatt, må vi akseptere at rasjonaliseringen går sin gang. Til slutt dreier det hele seg om inntekten til bonden. Desto mer effektive anleggene er desto mer tjener selskapene vi eier på produktene sine. Det er det som bestemmer hva vi kan få igjen for det vi produserer, sier hun.
Hundåla mener likevel det er et paradoks at det hun kaller «motkreftene» ofte startet ny virksomhet der hvor Nortura legger ned.
—Konkurranse er sunt. Men det er ingen tvil om at det er en stor overkapasitet på slakterisiden i Norge. Når det startes virksomheter det hvor det blir lagt ned kommer jo ikke effekten for landbruket som helhet, sier hun.
—At det kan føles sårt å miste nærmeste slakteri eller meieri, skjønner jeg. Men tiden da vi som bønder nesten hadde «kontroll» over anleggene er nok over for godt, slår hun fast.
