— Regjeringen har gitt signal om at en skal ta ut skadedyr raskere og mer effektivt. Fylkesmannen skal ha ros for å ha gitt fellingsløyve så raskt, men en må åpne for å benytte peileutstyr dersom det skal være noe nytte i det. Kan en konstatere at et merket dyr er inne i en saueflokk og gjør skade, må det åpnes for å gi posisjoner på dyret for å foreta en skadefelling. Det er den eneste måten å få tak i en gaupe om sommeren. Det nytter ikke bare med et fellingslag, for gaupejakt nå er ikke farlig for gaupa, seier lederen i rovviltnemnda i Region 2, Lars Bjaadal, til Vest-Telemark Blad.
Vurdering
Seniorrådgiver Knut Morten Vangen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ikke helt uvillig til å bistå med peiling.— Dersom det radiomerka dyret er positivt identifisert skadegjører, har vi i noen tilfeller bidratt med peileresultater. Tidligere i år ble det gjort med en ulv som ble felt i Ringsaker og en i Engerdal. I slike tilfeller må jaktlaget ta kontakt med Fylkesmannen, som igjen vil kontakte DN for å få frigitt frekvenser til peiling, sier Vangen.
Støtte til å felle gauper sitter lengre inne.
— I et gaupeområde er det ofte vanskelig å positivt identifisere at det er den radiomerka som gjør skade. Derfor må spørsmål om peiledata vurderes fra sak til sak, og usikkerhet fører som regel til at vi sier nei, forklarer Vangen.
Varsling
Sauebønder og andre tamdyreiere har flere ganger beklaget at ikke SNO varsler når radiomerka rovdyr kommer inn i beiteområder. Det skjedde da ulvetispa Galven 2 ble skutt i Ringsaker 5. juni, 12 dager etter at forskerne hadde observert at den var på vei inn i beiteområdene vest for Glomma.
Les også: Mattilsynet i strupen på rovdyrforvaltningen
Den ferskeste kritikken kommer fra saue- og reineiere i Smørfjord i Finnmark etter at en radiomerket gaupe har forsynt seg av dyra deres.
Les også: Fortviler over GPS-gaupe
— Varslene våre vil oftest komme for seint til å forebygge skade. Senderne leverer ikke data fortløpende, de er gjerne fire-fem dager gamle. Dyreeierne har gjerne tidligere fått varsel om at det er rovdyr i området så de kan ta forholdsregler, men størrelsen på områdene rovdyra beveger seg i, varierer veldig. I nord kan levebrukområdene til gauper være helt opp til 3800 kvadratkilometer, mens de i Sør-Norge kan være helt nede på et par hundre kvadratkilometer, sier Vangen.
Tviler på viljen
Sauebonden Håvard Jønnardalen har hatt travle dager etter gaupeangrepene i Åmotsdal. Samtidig som slåtten pågår for fullt, må han ta mot sauer som finner veien hjem fra beitene, og stadig ta turer for å se etter dyra sine. Det er ikke rolig i heiene, og til Vest-Telemark blad gir han klart uttrykk for at radiopeiling er nødvendig dersom de skal få has på en gaupe nå.— Dersom Fylkesmannen mener noe med skadefellingsløyvet, må de bruke de ressursene som er tilgjengelige. Radiopeiling er den eneste måten å få tak i en gaupe på nå, men jeg tror ikke intensjonen er der, seier Jønnardalen til lokalavisa.
Publisert onsdag 28.07.2010 kl. 14:44 (Sist endret onsdag 28.07.2010 kl. 15:14)
