Bare tre av dem gir direkte støtte til nestleder Brita Skalleruds kritikk av nedleggelsen Skaugum.
Lørdag uttalte andre nestleder Brita Skallerud i Norsk Bondelag at kongehuset unndrar seg et betydelig samfunnsansvar når de legger ned driften på Skaugum.
Les også: Bondeleder går hardt ut mot kongefamiliens nedleggelse
Vi har snakket med 15 av Bondelagets fylkeslagslederne, og majoriteten synes ikke personangrepet er på sin plass.
— Istedenfor å oppfordre bønder til å drive produksjon som ikke lønner seg økonomisk, burde Skallerud konsentrere seg om å skaffe bedre sosiale og økonomiske vilkår for oss bønder, så vi slipper flere nedleggelser, sier fylkeslagsleder Asgeir Slåttnes i Troms bondelag.
Dyr driftsform
Gårdsdrift skal ikke være dugnad, mener fylkeslagsleder Lars Morten Rosmo i Sør-Trøndelag.
Les også: Oppgitt over Bondelagets kritikk av kronprinsen
— Det er feil å kritisere kronprinsparet når problemet er rammebetingelsene. Bondelaget har skrevet under på de fleste av jordbruksavtalene her i landet, og da har vi et medansvar for rammebetingelsene kronprinsparet driver under. Hvis de ikke finner det økonomisk forsvarlig, så er det først og fremst et sterkt signal om at rammebetingelsene er for dårlige, sier Rosmo.
Alle fylkeslagslederne Nationen har vært i kontakt med, mener at kroken på fjøsdøra på Skaugum bør vekke regjeringen.
— Når driften legges ned på en gård med så sterk symbolverdi, er det et sykdomstegn. Det sier noe om lønnssituasjonen vår, sier fylkeslagsleder Einar Myki i Hedmark.
Fylkeslagslederne synes å være enige om at kronprinsen selv måtte ha måket møkk for at den kongelige gårdsdriften skulle ha gått rundt.
— Skaugum er i utgangspunktet en gård som burde ha et inntektsgrunnlag over gjennomsnittet, men ikke når driften er basert 100 prosent på leid hjelp. Det går ikke rundt å lønne alt arbeid som blir gjort på et norsk gårdsbruk, sier Myki.
Tviler på gevinst
Ole Johan Vierdal, fylkeslagsleder i Rogaland, tolker nedleggelsen som en fallitterklæring på vegne av norsk landbruk. Samtidig stiller han spørsmål ved nødvendigheten av å legge ned.
— Det er vel ikke så mye som går i pluss når det gjelder kongehuset, verken når det gjelder gjerningen eller hyttene deres. Jeg skjønner ikke at det kan være så forbasket lønnsomt for kronprinsparet å legge ned melkeproduksjonen. De mister en inntekt som kan bidra til vedlikehold av gården. Det er ikke gratis å ha det som står igjen der, sier Vierdal.
— Har ansvar
— Jeg synes Skalleruds uttalelse var på sin plass. Selvsagt er det viktig å markere at landbruket i Norge har det dårlig. På den annen side finnes det muligheter som kronprinsparet burde ha sett og brukt noen kroner på. Matsituasjonen i verden burde overskygge argumentene som taler for nedleggelse, sier fylkeslagsleder Marta Bjørgum Meland i Hordaland.
Også Kjell A. Sølverød i Telemark støtter Skallerud fullt ut.
— Kongefamilien har et like sterkt ansvar som oss andre rundt omkring, og de har tatt litt lett på det. Jeg tror de kunne drevet videre, men ikke med samme krav til lønnsomhet som ellers i næringslivet, sier Sølverød.
Etterlyser faglig vurdering
Odd-Einar Hjortnæs i Akershus bondelag er skuffet over at norsk landbruk mister det utstillingsvinduet han mener Skaugum burde være.
— Jeg synes kronprinsparet burde ha tatt en runde med landbruksfaglig kompetanse hva gjelder bortforpaktningen av gården. Nedleggelsen er basert på finansøkonomi istedenfor driftsøkonomi, sier Hjortnæs.
Les også: Kongelige kuer på auksjon
Publisert onsdag 28.07.2010 kl. 08:06 (Sist endret onsdag 28.07.2010 kl. 08:23)
