Svenske villsvin har gjort sitt inntog i grenseområdene. En masteroppgave skal avdekke hva vi har i vente.

27.07.2010 10:17
Kart
Fakta
Villsvin

Kroppslengde 90—180 cm, hale 30—40 cm med en hårdusk i enden, vekt 50—200 kg. Øynene er små. Snuten er lang med et flatt tryne. Hjørnetennene i underkjeven vokser ut til krumme støttenner.

 

Mest aktiv om natten og i skumrings- og demringstid, men er til dels også dagaktiv.

 

Hunner og ungdyr opptrer i mindre flokker;hannen lever stort sett alene utenom parringstiden.

 

Villsvinet er stort sett altetende, men plantekost utgjør størsteparten av føden. På leting etter føde kan de rote kraftig opp i det øverste jordlaget, og kan på den måten gjøre skade i avlinger.

 

Kilde: Store Norske og Wikipedia

For 20 år siden var det noen hundre villsvin i Sverige. Nå regner det svenske Veterinærinstitutet med at bestanden har passert 100.000, og de siste årene har spredte grupper etablert seg lengst øst i Østfold, Akershus og Hedmark.

 

Masterstudent Olav Haaverstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås skal se nærmere på utbredelsen og hvordan de kan trenge videre innover i Norge.

Haaverstad er opptatt av at villsvina har etablert seg i Aremark i Østfold. Der er det mest mager barskog, mens villsvina egentlig foretrekker edelløvskog.

—Trives de godt i Aremark, vil de trolig spre seg til skrinne barskogområder som det er mye av i innlandet, sier Haaverstad til NRK Hedmark.    

Villsvina er ikke velkomne i Norge og står på Artsdatabankens svarteliste. I tillegg til at de graver og roter mye når de jakter etter mat, kan de bringe med seg trikiner og ulike sykdommer. Derfor er det fri jakt på dem hele året, og det er heller ikke forbud mot å skyte villsvinsugger med unger. De siste årene er det felt villsvin på stadig nye steder, sist nå i juni da det for første gang i moderne tid ble skutt villsvin i Rakkestad.

I middelalderen hadde både Norge og Sverige en villsvinbestand, men på 1600-tallet var det slutt. Den nye stammen er et resultat av rømte dyr fra jaktparker som svenske godseiere etablerte på 1930-tallet. Den svenske Riksdagen har bestemt at dyrene skal få etablere seg, og hoveddelen av stammen har holdt til på østkysten fra Stockholm og sørover til Skåne. Det siste tiåret har de imidlertid etablert seg over det meste av Sør-Sverige. Ifølge Veterinærinstitutet vil antallet passere 500.000 i løpet av noen få år.