Alle kontroller fra 2009 viser lave verdier av radioaktivitet i kjøtt fra hjortevilt.

20.07.2010 14:28
Fakta
Radioaktivitet på beiter

Tsjernobylulykken i 1986 er verdens hittil verste atomkraftulykke.

 

Enorme mengder av radioaktivt støv (særlig av jod og cesium) ble sluppet ut og spredde seg over hele Europa.

 

På grunn av vindforholdene var en del høyfjell- og innlandsområder i Norge blant stedene i Vest-Europa som ble verst rammet. 

 

Beitedyr og vilt i de utsatte områdene blir gjennom beitesesongen og under jakta kontrollert for innhold av radioaktivt cesium.

 

 

Det ble tatt prøver av elg, hjort og villrein under jakta i 2009, og alle resultatene ligger godt under Statens stråleverns grenseverdier for vilt, framgår det av en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina).

 

Les også: Rekordmange sau med mye radioaktivitet

 

Villrein i Snøhetta og Nord-Rondane har de høyeste cesiumnivåene på henholdsvis 656 Bq/kg og 628 Bq/kg. Elg og hjort har generelt noe lavere nivåer. Det høyeste nivået for hjort ble funnet i Oppland og målt til 202 Bq/kg og tilsvarende 226 Bq/kg for elg i Vefsn/Grande. Imidlertid er det store, lokale variasjoner å spore mellom områdene. Fellingstidspunkt og beitevalg kan også ha betydning for cesiumnivåene i viltkjøtt. Eksempelvis kan rein som felles seint i jakta ha startet å beite lav, noe som raskt vil gi høyere verdier, heter det i rapporten.
 

—Helt trygt

Myndighetene har satt en grense på 3000 Bq/kg for innholdet av Cs-137 i vilt og ferskvannsfisk. I tillegg er det en totalgrense på 80.000 Becquerel i året for personer som spiser mye vilt og ferskvannsfisk. Verdien tilsvarer enten 58 kilo villrein, 77 kilo hjort eller 127 kilo elg av kjøttkvaliteten der det ble målt høyest innhold av cesium.  

—Det er verdt å merke seg at de nevnte målingene representerer unntakene og at medianverdiene ligger langt under disse nivåene. Det er derfor liten grunn til å tro at enkeltpersoner innen de undersøkte regionene i dag utsettes for uheldig store stråledoser på bakgrunn av inntak av kjøtt fra hjortevilt, heter det i rapporten.
 

Røsslyng verst

Beiteplanter som blåbær, krekling, smyle og dvergbjørk inneholdt i 2009 fra 200 til 400 Bq/kg. Røsslyng er verstingen, med verdier rundt 2000 Bq/kg. Her har det ikke vært tegn til nedgang, fordi røsslyng har en spesiell evne til å akkumulere cesium.
 
Overvåking av radioaktivt cesium, Cs-137, i ulike plante- og dyrearter ble satt i gang av Direktoratet for naturforvaltning kort tid etter at Tsjernobyl-ulykken i 1986. NINA har videreført sentrale deler av dataseriene, som i dag omfatter årlig innsamling av villreinkjøtt i villreinområdene, prøver av beiteplanter fra faste prøveflater i Nord-Rondane og Knutshø. I tillegg ble det i 2009 samlet inn prøver fra hjort og elg fra åtte ulike regioner fordelt over hele landet. Siden 2001 har Statens strålevern støttet denne aktiviteten.

2010 ikke klart

Statens strålevern har ansvaret for kontroller av radioaktivt cesium i tamdyr. De første resultatene av årets målinger viser små endringer i forhold til i fjor, men det er altfor tidlig å trekke konklusjoner for beiteåret 2010, heter det i en melding på Strålevernets hjemmeside.