Med unntak av et knapt flertall på 47 prosent ja mot 44 prosent nei i Høyre, har nei-siden flertall i alle befolkningsgrupper, regioner og partier. Olausen kan fryde seg.
— Se på SV-tallene. 80 prosent nei, 8 prosent ja. De er nesten på høyde med Senterpartiet, sier han.
— SV gosser seg
Lederen i Nei til EU mener hovedårsaken ligger i krisen i eurosonen.— EUs svar på krisen er nye millioner arbeidsledige, kutt i lønninger og ledighetstrygd. Det er som europaforsker og medlem av regjeringens EØS-utvalg, Kate Hansen Bundt, sa: For flere og flere framstår EU som velferdsstatens bøddel. Og er det noe nordmenn brenner for, er det nettopp velferd, i Høyre er for eksempel en tredjedel villige til å betale mer i skatt for å sikre tilbudene, sier Olausen.
Paal Frisvold, som er leder i Europabevegelsen, mener dette derimot dreier seg om norsk selvgodhet.
— Dette sier noe om solidaritetstanken i for eksempel SV. Hvis de virkelig er opptatt av solidaritet, burde denne avstemningen vise motsatte tall. De sitter og gosser seg fordi det går dårlig med andre land og bra med oss. Hva er solidarisk med det? Hvis de hadde vært ekte sosialister, hadde de stilt seg sammen med sine søsterpartier i EU.
Enige om én ting
Frisvold ønsker debatt rundt EØS-avtalen. Han mener rapporten til regjeringens EØS-utvalg, som kommer neste år, vil gi ja-siden ny vind i seilene.— Har dere baller til å spørre hva folk skal gjøre om de ikke har EØS? Her sitter dere med subsidier og med tollbarrierer i verdens rikeste land, men dere stiller ikke de vesentlige spørsmålene. Spør de som gosser seg hva de vil ha, sier han.
Olausen ser også fram til en EØS-debatt.
— Nå som det norske folk skyter ned tanken om et EU-medlemskap såpass klart, er det på tide å ta neste skritt. Slik det er i dag er man enten for EU eller for EØS. Men jeg er uenig med for eksempel Trond Giske når han sier at Norge i EØS-avtalen har funnet den varige samarbeidsformen med EU. Den bør byttes ut med en handelsavtale.
— EØS-debatt en utfordring
— Flere og flere berøres til daglig av EU gjennom EØS-avtalen. Se for eksempel på ESA-granskningen av statens ekstrabevilgninger til Hurtigruten eller postdirektivets konsekvenser for distriktene. Legger vi EU til side, får vi rom til å se på disse problemene på en ordentlig måte, sier Olausen.— Men vil nei-siden klare å holde seg samlet i en eventuell EØS-debatt?
— Det er åpenbart en utfordring siden vi har såpass delte meninger. Men det er på tide å invitere hele nei-siden til å se med friske øyne på EØS-avtalen. Det være seg mine venner Trond Giske, Trine Skei Grande eller Dagfinn Høybråten.
— EU-spørsmål er utopisk
Der Olausen mener at EØS-debatt vil kaste lys på en EU-innflytelse flertallet nå signaliserer de ikke vil ha, tror Frisvold at diskusjonen vil gjøre skillelinjene tydeligere: isolasjon eller involvering.
— Skal vi være klin alene, et omvendt Nord-Korea, skal vi ha en bilateral avtale som ikke sikrer norske interesser på forsvarlig vis, skal vi ha den lakeiavtalen vi har nå eller skal vi involvere oss? Det er det som er spørsmålet. Å be folk om å ta stilling til EU nå er utopisk, sier Frisvold.
— Hver gang folk begynner å bry seg, og det nærmer seg et stortingsvalg, puster ja-siden nei-siden i nakken. Når det er krise i Europa, og dalende interesse for politikk, trives nei-siden. Norsk medlemskap kommer til å falle på plass som et modent eple som faller til bakken, sier han. Olausen på sin side, tror ikke at det kommer til å skje i sine barnebarns levetid — men kampen er ikke over.
— Så lenge Gahr Støre og Frisvold sier at vi snart er der, er vi i beredskap. Vi tar gjerne en tredje folkeavstemning — vi er i grunnen vant med å vinne dem, sier han.
Heming Olaussen feirer en ny meget god EU-måling for nei-siden med jordbær og is hjemme på Ramnes i Vestfold. Nå ser han fram til å diskutere EØS-avtalen. — Diskusjonen om selvstyre kommer til å bli viktigere og viktigere fram mot grunnlovsjubileet i 2014, sier han.
Publisert mandag 19.07.2010 kl. 07:44 (Sist endret mandag 19.07.2010 kl. 11:15)
