Bare 1 prosent av norske bønder planlegger å gå over til økologisk drift. Det kan true regjeringens målsetting om 15 prosent økologisk landbruk i 2020.
—Det handler nok mye om forestillinger om markedet, ikke så mye om støtteordningene. Mange bønder anser ikke avsetningsmulighetene for økologiske produkter som gode nok, sier seniorforsker Hilde Bjørkhaug hos Norsk bygdeforskning.
Tallene om økologisk interesse i den norske bondestanden kommer fram i den ferske rapporten «Trender i norsk landbruk». I 2002 oppga 4 prosent å ha planer om økologisk overgang, mens i år er det bare 1 prosent av de spurte som planlegger omlegging til økologisk drift.
—Samtidig viser dataene at økobrukerne har hatt god økonomisk vekst. Men det kan være finanskrisa og usikkerheten i markedet som påvirker rekrutteringen til det økologiske landbruket, sier Bjørkhaug.
Ambisiøst mål
I fjor var 4,3 prosent av det norske landbruksarealet økologisk, 5,6 prosent medregnet dem som er i ferd med å legge om driften. Det er et havrehav unna Regjeringens mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk om ti år. I utgangspunktet skulle målet nås innen 2015, men på Soria Moria sist høst innså landbruksminister Brekk og co. at målet måtte revurderes.
—Det er et ambisiøst mål, derfor valgte regjeringen å skyve det litt fram i tid. Vi så an etterspørsel og produksjon i hele perioden, sier statssekretær Ola Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet.
I 2008 signaliserte matvarekjedene til departementet at de trengte mer økologisk mat å tilby kundene sine.
—Finanskrisa har gjort større utslag på økologiske produkter i Norge enn i andre land. I 2009 hadde vi plutselig en overproduksjon. Men vi ser for oss en stabil og stigende etterspørsel i tida framover, sier Heggem.
Spydspiss
Ifølge Heggem er det tre forhold som kan påvirke bønder til å gå over til økologisk drift: Rammevilkår, etterspørsel og interesse.
—Økologisk drift er for dem som ønsker den typen agronomisk utfordring det innebærer. De politiske rammevilkårene er noenlunde like for konvensjonell og økologisk drift, sier han.
—Er norske bønder lite miljøbevisste?
—Nei, mange driver konvensjonelt og samtidig miljøvennlig. Men økologisk produksjon er en viktig spydspiss overfor den konvensjonelle produksjonen og miljøbevisstheten der, sier Heggem.
—Urealistisk mål
Berit Hundåla, første nestleder i Norges Bondelag, tror regjeringens mål om 15 prosent innen 2020 er urealistisk.
—Vi trenger nok flere år fordi vi har stor mattrygghet i Norge. Sammenlignet med resten av Europa har vi ikke hatt noen skader som tilsier at den eneste måten å få trygg mat på, er å kjøpe økologisk. Det viser hvor dyktige norske bønder er og hvor godt kontrollsystemet er, sier hun.
I tillegg viser tall fra trendrapporten at 65 prosent av norske bønder mener dyrene i konvensjonelle fjøs har det minst like godt som dem som lever økologisk.
—Norske bønder har nok ikke den samme idealismen som en del andre. Jeg driver selv med sau og føler ikke at jeg driver på kanten av naturen fordi jeg ikke driver økologisk. Det er en kjempeutfordring å få norske bønder til å se nytten av økologisk drift. De ser ikke den store forskjellen, sier Hundåla.
