I EU kjemper både regjeringer og landbruket mot patent på liv. Norge står på sidelinja og ser på. Holdningen synes å være at når vi har overlatt patentmyndigheten til EU, da trenger vi ikke bry oss. Annerledes er det vanskelig å tolke regjeringens lunkne holdning til den kampen som pågår innad i EU, slik det gikk fram i Nationens oppslag nylig.
Spørsmålet om patent på liv går dypere enn debatten om genmodifiserte organismer. Det handler om eiendomsretten til skaperverket, og er slik både en økonomisk kamp og en verdikamp. Matprodusenter risikerer å bli prisgitt konserner som monopoliserer næringskjeden, fra jord, bås og binge til bord og tallerken. Dersom utviklingen fortsetter, kan både bonden og forbrukeren risikere å måtte betale ekstragebyr for hvert produksjonsledd. Det advares mot «amerikanske tilstander», hvor bønder stadig blir trukket for retten av patentinnehaverne.
Egentlig er det forbudt å ta patent på liv i EU. Men patentdirektivet er som så mye annet som kommer fra Brussel uklart og tvetydig formulert. Direktivet omtales som industriens og konsernenes instrument. Norge innførte direktivet i 2004, og fulgte opp og sluttet seg til den europeiske patentorganisasjonen EPO i 2008. EPO har hovedkontor i München. Patenter som tildeles her, gjelder også for Norge.
Muligheten til å ta patent på liv lirkes inn bakveien på grunn av det uklare lovverket. Konsernene sørger for å få patentert gensekvenser, tekniske metoder og prosesser. Patentkontoret i München har de siste årene gitt over hundre patenter på plante- og dyremateriale som er framkommet ved normal avl eller finnes i naturen.
Et britisk firma har fått patent på en brokkoli som har ekstra stort innhold av stoffer som motvirker kreft. Både dyrkingsmetoden og de spiselige delene er patentert. Denne brokkolien er blitt den store symbolsaken i den europeiske kampen mot patent på liv. Det er et konkurrerende firma som har klagd brokkolien inn for ankeinstansen i München. Å klage er så dyrt og tidkrevende at bare konserner med mye penger har råd. Brokkolisaken har vært på vent i årevis. Nå er det ventet en avgjørelse 20. juli.
Bønder, miljøvernere og politikere over hele Europa følger spent med på avgjørelsen. I forkant er det lagt opp til en åpen høring og demonstrasjoner i München. Fra Norge er det bare Utviklingsfondet som deltar. I Tyskland er det en bred folkelig allianse mot patent på liv. Både den katolske og den evangeliske kirken har engasjert seg i flere år, side om side med bonde-, miljø- og utviklingsorganisasjoner.
Men det er ikke bare grasrota som kjemper. Regjeringene i både Tyskland, Frankrike og Nederland er kritiske til EUs patentpraksis. Den konservative tyske landbruksministeren Ilse Aigner (CSU) vil ha et europeisk forbud mot biopatenter. Hun gir klar melding: «Skaperverket tilhører alle, derfor kan det ikke være patent på dyr og planter».
Aigner vil kjempe for dette synet i EU og overfor patentkontoret i München. Den konservativ-liberale koalisjonen varslet også i regjeringserklæringen motstand mot patent på liv, et syn som støttes av opposisjonen. Tyskland er stort nok til å bevege posisjonene i EU. Resultatet kan bli et mer tydelig og restriktivt patentdirektiv, slik at det ikke lenger i like stor grad blir et redskap for grådige konserner.
Norge er et lite land i verden. Men er det god nok grunn til å være taus og servil nikkedukke overfor EU? Den rødgrønne regjeringen har jo gjort et poeng av å utnytte det handlingsrommet som tross alt finnes for å påvirke i EU. 16 organisasjoner sendte et brev til regjeringen hvor de uttrykte bekymring for Norges likegyldighet. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var blant underskriverne.
Først nå etter to år kom det svar: Regjeringen vil ikke komme med noe innspill i patentkampen. Det er Justisdepartementet som har svart. Men saken bør være topp aktuell både for Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, fordi den griper rett inn i kampen om maten og bevaring av biologisk mangfold.
Tausheten gjør at vi ikke vet om landbruksminister Lars Peder Brekk støtter sin tyske kollega i kampen for at ingen skal ha monopol på skaperverket. Muligens gjør han det, men vi hører ikke noe om det. Det har også sammenheng med at det i Norge er lite og ingen debatt om patenter på dyr og planter. Politikerne slipper å stå til ansvar for sløvheten.
Alf Holmelid, SVs representant i næringskomiteen, etterlyser riktignok tydeligere signaler fra Norge og vil ta saken opp med regjeringen over sommerferien. Da er klagen i brokkolisaken avgjort, og dermed en avgjørende styrkeprøve mellom konserninteresser og vanlige forbrukere og bønder.
Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen
