Tilskuddsordningen er EØS-godkjent. Ringerike-bedriften Xynergo har ligget i startgropa med plan for å utvikle andre generasjons biodrivstoff basert på trevirke i godt over ett år.
Les også: Hedmark selger biovirke så flisene fyker
—Det er vanskelig å forstå hvorfor det har tatt så lang tid å få på plass en vedtatt tilskuddsordning. Når det er sagt så har jeg selv jobbet i departementet og har respekt for at saksgangen noen ganger tar lengre tid enn det som kan virke fornuftig, sier administrerende direktør Ellen Cathrine Rasmussen i Xynergo AS.
Ble tilgjengelige
Tilskuddsmidlene har stått på statsbudsjettet siden årsskiftet, men har ikke vært tilgjengelige.Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt. Det er likevel mulig å oppnå unntak. Mulighetene er regulert gjennom EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan ESA fikk departementets begrunnelse sist uke. Dermed er pengene tilgjengelige.
Det som åpner tilskuddsflommen på 100 millioner kroner er unntaket etter de såkalte supergruppeunntakene, nærmere bestemt bestemmelsene for statsstøtte til forskning og innovasjon eller miljøtiltak.
—Å få på plass ordningen har tatt lengre tid enn ventet, noe som skyldes at forholdet til statsstøtteregelverket er komplisert. Blant annet har arbeidet rundt bærekraftskriteriene for biodrivstoff vært tidkrevende. For all støtte til biodrivstoffprosjekter innenfor både gruppeunntaket og retningslinjene for støtte til miljøbeskyttelse, er det krav om at biodrivstoffet skal være bærekraftig, sier seniorkommunikasjonsrådgiver Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet.
—Helt avgjørende
—Biodrivstoffutvikling i Norge er en mulighet for skogsida og et interessant forretningsområde framover, sier rådgiver Bjørn Håvard Evjen, i Norges Skogeierforbund.Skogeiersamvirket er inne både i Xynergo, i forskningsprosjekter i regi av PFI og koordinerer et EU-prosjekt rettet mot småskala biodrivstoffproduksjon.
—Statlig støtte er helt avgjørende. Uten at Staten tar et betydelig ansvar, tror jeg ikke vi får investeringer i Norge. Det er mye utsikkerhet knyttet til valg av drivstoff og teknologi, spesielt i overgangsfasen fra forskning til investering i demo- og pilotanlegg, sier Evjen.
Innovasjon Norge regner med å ha søkekriteriene på plass tidlig på høsten.
—Når retningslinjene foreligger er vi klare til å søke, sier Rasmussen.
—Utvikling av trebasert biodrivstoff er et utviklingsprosjekt. Lykkes vi vil vi ha et biodrivstoff av meget god kvalitet. Produktet vil være kvalitetsmessig overlegent fossilt drivstoff, det kan brukes i eksisterende infrastruktur og i eksisterende bilmotorer, sier Rasmussen.
—Teknologien må testes mer før den kan kommersialiseres. Da snakker vi om 200 millioner liter diesel. Denne utviklingen tar tid, og er selvfølgelig ikke risikofri. Det er derfor viktig at myndighetene er villige til å være med å dele på risikoen, sier Rasmussen.Klikk for innhold
