Bondelaget frykter at produksjonsdyrene vil lide under feminiseringen av det en gang mannsdominerte yrket.
—Jeg håper vi fortsatt får dyrleger som er opptatt av produksjonsdyrstell og er villige til å jobbe i Distrikts-Norge. Det er kluet for oss som er bønder. Det er andre forhold som ligger til grunn når du skal avgjøre om du skal fortsette å ha ei kn enn når du vurderer om hunden din skal få fortsette å leve, sier Brita Skallerud, andre nestleder i Bondelaget.
Hun håper imidlertid at det faktum at ni av ti søkere til veterinærstudiet er kvinner, ikke skal bli et hinder for godt produksjonsdyrstell i framtiden.
—Innenfor alle yrker er det en fordel med god kjønnsbalanse. Selv om mye dreier seg om teknikk også i arbeidet med produksjonsdyr, er det en del tunge tak. De som går inn i næringen må vite at de kommer til å måtte dra ut kalver og snu tunge purker, sier Skallerud.
Hund og hest er best
Da 15 unge menn inntok de første studieplassene ved Veterinærhøgskolen (NVH) i 1935, forestilte de seg neppe at skolen 75 år senere skulle ha om lag 300 kvinnelige studenter. Bondesønnen er byttet ut med hestejenta.
—Det er vår samfunnsoppgave å utdanne veterinærer som kan mye om forskjellige fagområder. Å jobbe med produksjonsdyr kan være hardt arbeid og jeg vet for eksempel om mange jenter fra Bærum som har flyttet til Nord-Norge og tatt tøffe tak, sier rektor Yngvild Wasteson ved NVH.
Men hun bekrefter det Bondelaget frykter, nemlig at fjøset ikke er den arbeidsplassen majoriteten av veterinærstudentene drømmer om. Det kommer nemlig fram når studentene skal fordype seg det siste studieåret og kan velge mellom retningene produksjonsdyr, smådyr, hest, akvamedisin og mattrygghet.
—Vi ser at de fleste av studentene våre vil holde på med katt, hund og hest. Det er konkurranse om de plassene. Men uansett retning, får alle samme autorisasjon som dyrlege, sier Wasteson, som fra høsten av slår sammen produksjonsdyr og mattrygghet til én retning.
Guttepoeng
Da Wasteson —NVHs første kvinnelige rektor —begynte som student der i 1979, gjenspeilet kjønnsfordelingen blant studentene befolkningen for øvrig. Siden har jentene tatt over. I 2003 var det bare fire gutter blant de nye studentene.
—Da fikk vi tillatelse fra Kunnskapsdepartementet til å gi to tilleggspoeng til mannlige søkere, noe som førte til at hele 18 av de 57 nye studentene det året, var gutter, sier Wasteson.
Ifølge henne hadde poengtiltaket først og fremst en reklameeffekt. De fleste av guttene som ble rekruttert, ville nemlig ha kommet inn uansett. Men nå er altså NVH igjen i ferd med å bli en ren jenteskole.
—Trenger variasjon
Camilla Schreiner, som inntil nylig forsket på rekruttering ved Naturfagssenteret, kobler søkning til høyere utdanning til image.
—Det at jenter er mer interesserte i dyr enn gutter er et vestlig fenomen som vi ikke finner i mindre moderniserte land. Ettersom det har blitt en jentegreie å utdanne seg til veterinær, må gutter nærmest ha en unnskyldning for å velge den retningen, Det er synd, for skolen går glipp av variasjon i miljøet når kjønnsfordelingen blir så skjev, sier Schreiner, som mener NVH må jakte aktivt på attraktive menn.
Hun stikker heller ikke under en stol at NVH har høye opptakskrav, noe som matcher jentenes karakterer best.
—Det er ikke noe galt i være flink jente, selv om vi ønsker oss en bredere rekrutteringsflate. Vi har vært bortskjemte med at vi har mange søkere uansett, men i forbindelse med 75-årsjubileet vårt skal vi i gang med en litt mer aktiv markedsføring, sier rektor Wasteson.
