I mars 2007 rapporterte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om at BU-midlene til utredning og tilrettelegging har tvilsom måloppnåelse.
—De spres for tynt utover for mange mottakere, og ingen sjekker om de virker, konkluderte. Målene for pengebruken er også uklare, fant instituttet.
Rapporten var bestilt av Landbruks- og matdepartementet.
Les også: Tvilsom effekt av BU-midler
Les også: Det offentlige får det meste av BU-midlene
Bare 42 prosent av byråkratene hos Fylkesmannen og Innovasjon Norge kalte BU-virkemiddelbruken «effektiv».
—Effekten av midlene er vanskelig å evaluere. Man er heller ikke så opptatt av å evaluere virkningene, oppsummerte prosjektleder Anders R. Nordlund.
Uklart mål
Samme år som NILF laget sin rapport, fikk Agderkontoret til Norges Bondelag tilsagn om BU-støtte, for å nå følgende prosjektmål:
Fremme lagspill og samarbeid mellom ulike private og offentlige aktører til det beste for Agder.
Arbeide for at utviklingen av landbruket på Agder går i takt og i samme hovedretning.
Endre holdningene til landbruk og landbrukets potensial for livsglede på Agder.
Skape framtidstro, skaperlyst og investeringsvilje i Agder-landbruket.
Målene var presise nok til å komme inn under forskriften om BU-tilskudd, mente Fylkesmannen i Aust-Agder. Dermed fikk Bondelaget tilsagn om i alt 375.000 kroner per år i en treårsperiode. Fylkesmannen i Vest-Agder innvilget samme beløp.
4. desember 2008 søkte Bondelaget om å få utbetalt restbeløpet for 2008. I sluttrapporten beskriver prosjektkoordinator John Øyslebø måloppnåelsen slik:
«Prosjektet er godt i gang ... Arbeidet er også gjort innforbi styringsrammene ... Dette danner et godt grunnlag for videre arbeid i prosjektet.»
Resultatbeskrivelsen var nok til at Fylkesmannen betalte ut sluttsummen.
—Praten gikk hele tiden
Sluttrapporten er et vilkår for at Fylkesmannen betaler ut den siste fjerdedelen av BU-støtten. Innholdet i rapporten er det ikke så farlig med. Fylkesmennene avslår nesten aldri å sluttutbetale støtte.
—Det har hendt én gang at vi har sagt nei til videre utbetaling, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli i Sør-Trøndelag.
—Det hender, sier kollega Kirsten Indgjerd Værdal i Nord-Trøndelag.
Høsten 2006 reiste 28 kvinner i nettverket Kvintetten på skogtur til Østerrike. Turen var en del av skogeierforeningen Allskogs prosjekt «Kvinnesatsing».
På programmet sto besøk ved en landbruksskole, to skogseiendommer og et spritdestilleri.
—Stemningen vær svært god. Alle deltok på alt og praten gikk hele tiden, heter det i oppsummeringen.
—Skogbruk i Østerrike og Norge drives såpass ulikt at det er vanskelig med direkte overføringsverdier, heter det videre. Men:
—En enkel konklusjon på turen må bli at den var vellykket.
—Prosjektet må sies å ha gitt varige resultater, skriver prosjektleder Tomas Engan i Allskog i anmodningen om sluttutbetaling i september 2007. Den ble etterkommet.
Prosjektet fikk etablert 13 rekrutteringskontakter på lokallagsnivå. Det er 102 lokallag i Allskog.
To år senere fikk Allskog tilsagn om enda mer BU-støtte. Denne gangen gikk pengene til kompetanseutvikling for kvinnelige styremedlemmer.
Med BU-midler på konto kunne Allskog invitere kvinnelige tillitsvalgte til seminar på Rica Hell Hotell 4. og 5. februar 2009.
Her er noen av de mest håndfaste resultatene, ifølge oppsummeringen:
En god følelse, mer kunnskap, flere ideer og bedre nettverk.
Engasjement er viktigere enn utdanning og kunnskap.
Vær obs på hersketeknikker mellom jenter.
Viktig med godt selvbilde.
—Allskog har arbeidet systematisk med å legge til rette for kvinnelige styremedlemmer og tillitsvalgte i alle ledd, heter det i sluttrapporten om prosjektet.
Arbeidet har hittil belastet «bondens inntektsramme» med 154.600 kroner.
Kritisk
Tidligere leder i Sør-Trøndelag Bondelag, Eilif Peder Folstad, mener midlene i altfor liten grad kommer bondens lommebok til gode.
—Jeg har lest mange sluttrapporter for BU-prosjekter. Det står i alle sammen at «prosjektet var fint og strålende», og det holder alltid, sier Folstad.
Han satt i referansegruppen for BU-midlene i Sør-Trøndelag i en årrekke, sammen med representanter for Småbrukarlaget, Fylkesmannen og skogeierforeningen Allskog. Gruppen er rådgivende: Det er Fylkesmannen som bestemmer hvor BU-støtten skal gå.
—Det er en svakhet at det ikke er mål- og resultatstyringsopplegg for bruken av midlene. Kravet til evaluering bør styrkes, anbefalte NILFs BU-evaluering for over tre år siden.
Fylkesmennene gjennomfører fortsatt ingen egen vurdering av hvorvidt målene for prosjektet er nådd.
—Ikke skriftlig, nei. Evaluering er akilleshælen i all offentlig forvaltning, sier Bjørkli.
