Klokken var 06.30 lørdag 17. april da melkebonden Odd-Einar Hjortnæs (38) fikk livet snudd på hodet. Han satt på huk under en kraftfôrsekk i fjøset, i ferd med å montere en tømmeventil. Han hadde ikke lagt merke til at en av hempene i sekken ikke var skikkelig festet, og i neste sekund traff sekken hodet hans.
— Dette går ikke bra, tenkte jeg. Jeg visste det var 800 kilo i sekken som kom i hodet på meg, sier Hjortnæs.
Et halvt minutt senere fant ektemannen ham — nærmest begravet i kraftfôr, med beina i klem, men med overkroppen fri.
Les også: Vil ha meir forsking på landbruksulykker
— Det bar rett til Ullevål, der jeg ble operert med en gang, forteller Hjortnæs.
Han hadde brukket ryggsøylen to steder. I tillegg hadde han knust den venstre ankelen, som ble operert en uke senere.
— Jeg hadde englevakt. Ingen nerver eller organer ble ødelagt da jeg ble truffet av sekken. Jeg følte meg bare mørbanket, sier Hjortnæs, som er 100 prosent sykmeldt ut måneden, men likevel lar seg friste av traktorsetet.
— Jeg ønsker ikke å stivne til. sier han.
Færre dødsulykker
Hittil i år har tre bønder omkommet i arbeidsulykker. De føyer seg inn i rekken etter 273 andre som ifølge en fersk rapport fra Arbeidstilsynet omkom i landbruksulykker fra 1989 til 2009. Den viser at det å være bonde fremdeles er landets farligste yrke — selv om antall dødsulykker nesten er halvert i samme periode.— Ulykkesrisikoen er stor også i byggebransjen og transportbransjen, men landbruket er og har alltid vært i en særklasse her. Det er der vi har flest dødsulykker, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.
Nedgangen i antall ulykker kan i stor grad knyttes til at antall bønder synker — men Findboe Svendsen ser lys i enden av tunnelen.
— Det har relativt sett blitt noe bedre, blant annet som følge av påbudet om setebelte i traktor som kom i 2002. Da så vi en nedgang i antall dødsulykker knyttet til traktorvelt, sier hun.
— I tillegg har vi økt antall tilsyn de siste årene, og vi samarbeider godt med landbruksnæringen. Målet vårt er færre ulykker. Folk skal ikke dø på jobb, sier Findboe Svendsen.
Flere drept av okse
Det er fremdeles traktorulykker som tar flest liv, men oksen er bøndenes nye fiende.— Etter 1996 har det vært en kraftig økning i antall dødsulykker med okse involvert. Besetningene har blitt større, og bøndene kjenner ikke dyrene så godt. I tillegg fører nye regler til at de i større grad enn før må forflytte dyrene. Her må bøndene være føre var, sier Findboe Svendsen.
Hun påpeker at hele 28 prosent av de omkomne i landbruksulykker de siste i perioden 1989-2008, er bønder over 67 år. Hjortnæs var bare 38 år gammel og hadde drevet gården i Asker i seks år da arbeidsulykken satte ham ut av spill.
— Som bonde skal du hanskes med mange og store redskaper og knappe tidsmarginer. Det er ikke enkelt å drive en gård samtidig som du skal ha et sosialt liv ved siden av, sier han og påpeker det faktum at jordbruksarealer og produksjon holder seg stabilt, men antall bønder blir stadig færre.
— I tillegg er nok vi bønder litt som Isak Sellanrå. Vi skal klare oss selv, ikke spørre om hjelp, sier Hjortnæs.
— En hodepine
Selv om kroppen hans fikk hard medfart i møtet med 800 kilo kraftfôr, er det ikke de fysiske smertene som har vært verst etter ulykken i april.— Det verste med å bli utsatt for en slik ulykke er det som foregår oppe i hodet på deg. Du er selvstendig næringsdrivende og har et fjøs fullt av dyr som skal tas vare på. Det er en hodepine, du ligger i sjukesenga og administrerer driften av gården, sier Hjortnæs.
— Hvis jeg ikke hadde gått til det aktive skrittet for noen år siden og blitt del av en avløserring, vet jeg ikke hvordan det skulle ha gått. Jeg kommer nok til å bli ekstra opptatt av å finne systemer som gjør arbeidet mindre risikofylt framover, sier han.
