Kun 25 prosent av befolkningen mener at det er viktig at alle skoleelever lærer å lese og skrive både nynorsk og bokmål, viser Distriktsbarometetet i gårsdagens Nationen.

Men det svekker ikke Noregs Mållags tro på nynorskopplæringen, snarere tvert imot.

— Vi ønsker sidemålsopplæring allerede fra femte klasse i barneskolen, sier Håvard B. Øvregård, leder i Noregs Mållag.
Undervisningen av skriftlig sidemål starter i dag i åttende klasse, som er første trinn i ungdomsskolen.

Språk, småfolk og svamper

Øvregård mener at de negative holdningene til nynorsk har gitt fødsel til en stor feilslutning:

— Mange sier at hvis en ikke trenger å skrive nynorsk, så hadde holdningene til nynorsk vært bedre. Men det vi vet er at desto tidligere en møter faget, desto mer positiv blir man. Og unger er som svamper når det gjelder språk. sier Øvregård.

Han får støtte fra Anne Steinsvik Nordal, leder av Nynorsksenteret.

Nordal understreker at det ikke er gjennomført noen store, kvantitative undersøkelser på området, men viser til flere prosjekter med nynorsk sidemålsundervisning helt ned i første klasse på barneskolen.

— Et prosjekt i Våland viste en sammenheng mellom økt opplæring og mer positiv innstilling til nynorsk. Det er farlig å dra gjennomgående konklusjoner, men det er liten tvil om at det å begynne tidlig, og ha kvalifiserte lærere, er viktigst for å oppnå bedre resultater, forteller Nordal.

— Ulogiske språkmål

I tillegg til tidligere undervisning av skriftlig sidemål gjennomføres det prosjekter der andre fag enn norsk undervises med læremidler på nynorsk. Og Nordal mener noe må skje for at de språkpolitiske mål kan realiseres.

— Det er en motsetning i at læringsmålene etter 10. klasse sier at elever skal kunne skrive nynorsk og bokmål på samme nivå når sidemålsopplæringen er så mye kortere. Det er rett og slett ulogisk, sier Nordal, som også ønsker mer forskning på området.

— Det har vært forsket mye på talemål i Norge, men på området nynorskopplæringen har det vært lite forskning, sier hun, og etterlyser også statistikk fra Utdanningsdirektoratet som viser karakterfordelingen i norsk kategorisert på målform.

— Vår sterke hypotese er at elever med nynorsk som hovedmål får bedre karakterer i sidemål enn elevene med bokmål som hovedmål,  ettersom nynorskbrukeren eksponeres mer for sitt sidemål enn bokmålsbrukerne. Og hvis bokmålsbrukerne får like gode resultater i sidemål er jo det også interessant å vite, men statistikken har vi altså ikke fått, sier Nordal.