Nesten halvparten av de spurte, 46 prosent, er uenige i at det er viktig å lære å lese og skrive sidemål, viser nye tall fra Nationens distriktsbarometer. Det er store forskjeller avhengig av hvor man bor i landet og hva man stemmer. Mens Vestlandet og Senterpartiet er mest positive til obligatorisk sidemål, er Østlandet og Høyre mest negative.

— Sidemål har gått ut på dato
Henrik Asheim, leder av Unge Høyre, mener at resultatet av undersøkelsen sier sitt.

— Jeg tror dette gjenspeiler hva folk faktisk mener, og det viser at sidemålsundervisningen har gått ut på dato. I Norge har vi to målformer som er likestilte, og det skal de fortsette å være, men reguleringer og tvang som virkemiddel er feil, sier Asheim, som heller ikke er overrasket over at Høyre-velgere er de mest sidemålskeptiske.

— Valgfritt sidemål har vært god høyrepolitikk lenge, sier han.
Men god politikk er det ikke, om vi skal tro Håvard B. Øvregård, leder av Noregs Mållag.

— Min analyse er at undersøkelsen viser at desto mindre folk møter og bruker nynorsk, desto mindre forståelse har de for verdien av nynorsken. Det er helt logisk, sier han.

Er lei av hets

Øvregård står midt i Dei Nynorske Festspela, og siterer gjerne kultuminister Huitfeldt fra hennes besøk på Ivar Aasen-tunet:

— Hun sa blant annet at man ikke kan melde seg ut av samfunnet. I Norge i dag kan du ikke late som om homofili eller islam ikke eksisterer, og det gjelder også for nynorsk. Vi har to språk i Norge. Så er det kanskje en del som ikke forstår verdien av det, og det ser jeg, men mangfold er ikke noe vi har til folkeavstemning, sier Øvregård, som fremhever viktigheten av flerspråklighet.

— Det er en klar utfordring for mållaget å forklare de som er bokmålsbrukere hvorfor det er viktig at en har opplæring i begge språk. Generelt er vi i Norge dårlige på å anerkjenne flerspråklighet som noe positivt, sier Øvregård, og fyrer av en aldri så liten språksalve.

— Det er noen aktører som bevisst prøver å skape splid om nynorsken. FpU og Unge Høyre bruker dette bevisst i skolevalg for å få bedre sin oppslutning. Du kan ikke hetse noen basert på rase, religion eller legning, men du kan visst hetse folk med bakgrunn i språket deres, sier han.

Identitet, kultur og praksis
Asheim fnyser av påstanden.
— Det er i overkant defensivt av Mållaget å skylde på Unge Høyre. Vi ønsker valgfri sidemålsundervisning, og dét sier vi høyt også på Vestlandet. Noen kan godt mene at det er populistisk hetsing, men det er politikk, og jeg ser det er en politikk mange er enige i, sier Asheim, som også reagerer på påstander om hets mot nynorsken.
- Man skal være veldig forsiktig med å sammenlikne motstand mot sidemålet med homohetsere og rasister. Det vi diskuterer her er synet på norsk skolepolitikk, sier han.
Leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, fremhever verdiene av nynorsken, både identitetsmessig, kulturellt, og praktisk.
— Utgangspunktet er at en må kunne beherske begge målformer. Det er to målformer i Norge, og det er et krav at man behersker begge for å ha en stilling i det offentlige. Da må vi ha et skolesystem som gir den kompetansen elevene trenger, sier hun.

Ønsker mer mestring
Også Øvregård er opptatt av at folk skal kunne møtes i språklig sammenheng, og han tror motstanden vil avta i takt med mestringen.

— Jeg tror negativiteten til sidemål og nynorsk er et resultat av manglende mestring. Mange rapporterer inn at lærerne og foreldre kommuniserer til elevene at nynorsk er et mindre viktig fag. Samme utfordring kjenner vi igjen fra andre områder, nemlig at majoriteten har det komfortabelt, og ikke klarer å sette seg inn i minoritetens situasjon, sier Øvregård.

Publisert torsdag 01.01.1970 kl. 01:00