Lørdag skrev Nationen om noen av de 3504 mottakerne som fikk tilsagn om landbruksstøtte fra bygdeutviklingspotten (BU-midlene) til utredning og tilrettelegging i årene 2005 til 2009.
Blant mottakerne er en musikal, et arkitekturnettverk, et bokprosjekt om gamle ølboller og en studietur for offentlig ansatte skogfagfolk.
Nationen har gruppert alle de 762 søknadene som fikk tilsagn om støtte i 2009.
Mottakerne fikk tilsagn om vel 82, 5 millioner kroner.
Det er Fylkesmennenes landbruksavdelinger som tildeler pengene. Den største mottakeren: Fylkesmennenes landbruksavdelinger.
Utbetalingene til prosjekter i regi av egne medarbeidere utgjorde 12,63 millioner kroner, eller 15,3 prosent av den samlede BU-støtten. Ingen andre grupper av mottakere fikk like mye.
Staten får mest av staten
Fylkesmennene bevilger også penger til seg selv for å administrere BU-pengene.
Et rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet åpner for at inntil 1 prosent av BU-pengene kan gå til å dekke «klart definerte og avgrensete administrative oppgaver av prosjektrettet karakter».
Nationens gjennomgang viser at de fleste fylkesmenn automatisk belaster BU-potten sin med 1 prosent.
Fylkesmannen i Nordland hentet ut maksimalt både i 2008 og 2009.
— Mesteparten av infomidlene brukes til dekning av utgifter i forbindelse med faglagenes deltakelse i BU-møter og næringsstrategi-arbeid, heter det i søknaden.
4. november 2009 søker Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å få BU-støtte fra seg selv. Formålet er gjennomføring av prosjektet «prosjektsamordning».
— Tiltaket har som siktemål å arrangere prosjektsamordning for utviklingsprosjekt. Fylkesmannen ser det som viktig for å gjøre prosjektene best mulig gjennom kompetanseoverføring, samordning og nettverksbygging, skriver assisterende landbruksdirektør Jan Yngvar Kiel hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i tilsagnsbrevet. Og gir 10.000 kroner til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Mest til det offentlige
Bare de 63 norske kommunemottakerne (noen av tilsagnene gjelder flere kommuner) fikk nær like mye penger som staten.
Fylkeskommunene er høyt oppe på lista over støttemottakere. Mange videregående skoler med landbruks- og natur-bruksrelaterte linjer søker — og får — penger fra BU-potten.
I sum går 32,4 millioner kroner av 82,5 millioner BU-kroner til det offentlige. I prosent er tallet 39,3.
Også bonde- og bygdeorganisasjonene forsyner seg godt av BU-pengene. Over 8 millioner kroner gikk hit — mest til Bondelaget og 4H.
Bondelagets Agder-kontor fikk i 2007 penger til prosjektet «Landbruket på dagsorden».
Her er resultatmålene:
• Å fremme lagspill og samarbeid mellom ulike private og offentlige aktører til det beste for Agder.
• Arbeide for at utviklingen av landbruket på Agder går i takt, og i samme hovedretning.
• Endre holdningene til landbruk og landbrukets potensial for verdiskapning og livsglede.
• Skape framtidstro, skaperlyst og investeringsvilje i agderlandbruket.
Prosjektet har totalt belastet BU-midlene i Agder med 750.000 kroner.
Enkeltbønder, samdrifter og gårdsbruk fikk bare 7 prosent av BU-potten i fjor.
— Viktig på lang sikt
— For å få kommunene til å prioritere landbruk, må de ha noen midler å forvalte, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
— Vi bygger en allianse mellom landbruk og kommuner. Ordførerne er landbrukets beste alliansepartnere, sier Bjørkli.
Bondelaget i Sør-Trøndelag forsøkte i 2007 å redusere BU-midlene hos Fylkesmannen med 1,3 millioner kroner, og heller sende mer penger til bøndene som investeringsstøtte til sørtrønderske bønder. Forslaget ble avvist av Fylkesmannen.
— BU-midlene fremmer verdiskaping og sysselsetting i og i tilknytning til landbruket og bygdene på lengre sikt. Midlene har utløst betydelige midler fra andre sektorer og bransjer til utviklingstiltak innen landbruket og nye muligheter i samarbeid med andre sektorer og bransjer. Dette er finansieringskilder som ellers ikke eller i liten grad ville ha kommet landbruket til gode, mener fylkeslandbruksdirektøren.
— Det er alltid oppmerksomhet rundt pengene som ikke går direkte til bonden. Samtidig må vi huske på at landbrukspolitikken ikke er ren inntektspolitikk, det er også offentlig utvikling i en hel samfunnssektor.
Dersom pengene fra jordbruksoppgjørene har gitt resultater ute i kommunene, kan det ikke måles i antall hoder. Fra 2009 til 2010 har kommunene i Sør-Trøndelag fjernet 6,65 årsverk innenfor landbruksforvaltningen. Det går nå 57 bønder på en kommunal saksbehandler, mot 54 bønder i 1994.
Publisert torsdag 01.01.1970 kl. 01:00 (sist endret torsdag 01.01.1970 kl. 01:00)
