Mandag 21.05.2012 UKE 21
Laster
Garden til kronprins Haakon i Asker kom ut med 646.258 kroner i støtte for 2009, nær 20.000 kroner meir enn året før. Foto: Scanpix

Garden til kronprins Haakon i Asker kom ut med 646.258 kroner i støtte for 2009, nær 20.000 kroner meir enn året før. Foto: Scanpix

20.000 ekstra til Skaugum

Kronprins Haakon fekk ein auke på rundt 20.000 kroner i tilskot for å drive Skaugum Gård i fjor. Det hindra derimot ikkje nedlegging.

Publisert: 25.06.2010 07:18

Synes du bønder får for mye i tilskudd?

 Ja
 Nei, passe
 Nei, for lite
Se resultatet
Kart

Sist veke skreiv Nationen  at kronprinsparet ikkje har funne forpaktar til Skaugum Gard, og at mjølkeproduksjonen derfor vil bli avvikla og kyrne slakta.

 

 

Denne veka offentleggjorde Statens landbruksforvaltning (SLF) oversikta over produksjons- og avløysartilskot til landbruket. Garden til kronprinsparet kom ut med 646.258 kroner i støtte for 2009, nær 20.000 kroner meir enn året før.

 

— Det er pengar som kjem godt med i drifta. Utan tilskota hadde det vore heilt håplaust å drive garden, seier kronprinsparets gardsstyrar, Ola Aanonsen.

 

— Kompenserer for låg pris

 

Kronprinsgarden Skaugum i Asker er ein stor gard i norsk målestokk. Arealet som er i drift er på 1200 mål, og garden har rundt 220.000 liter i mjølkekvote og 110 mjølkekyr. Storleiken på produksjonen av mjølk, kjøtt og korn gjer også at produksjons- og avløysartilskota blir relativt høge, men ifølgje Aanonsen er landbruksstøtta derimot ikkje større enn høgst nødvendig. Han peiker på at tilskota også skal kompensere for at prisen bonden får for matleveransane er låg.

 

— Det er slik systemet er. Prisane er låge og det er styrt den vegen. Og derfor er tilskota også ein viktig del av innteninga på garden, seier Aanonsen, som altså snart skal gi seg som gardsstyrar på Skaugum Gård.

 

Utvida drift for Bjørke

For den enkelte gard eller jordbruksbedrift kan storleiken på tilskota varierer frå år til år etter produksjonen og aktiviteten til bonden. Blant bøndene som har fått eit litt større hopp i tilskota frå året før er leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag. Han fekk 36.000 kroner i auka tilskot i fjor, og ligg inne med rett under 400.000 kroner på tilskotslistene til SLF.

 

— Ein del av forklaringa til auken er nok at eg har meir leigejord enn før og fleire dyr. Men tala viser også at vi har oppnådd litt i jordbruksforhandlingane, seier Bjørke.

Han brukte over 400.000 kroner på å leige inn arbeidshjelp i fjor, og i tillegg kjem leige av maskinar og jordleige.

— Vi er heilt avhengige av tilskota for å få det til å gå rundt, seier Bjørke.

Han meiner tilskotslistene ikkje gir noko godt bilete av inntektene i landbruket. Ein reknar med at rundt 70 prosent av bruttoinntektene i landbruket kjem frå marknaden, og tilskotsandelen varierer veldig mellom ulike produksjonar. Bondens reelle inntekt, nettoinntekta, seier listene ingenting om.

 

4000,- meir for sauene

 

Mange av bøndene som har uendra produksjon frå året før kjem ut omtrent likt som året før. Ein av dei er generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Olaf Godli. Auken frå året før var på snaue 4100 kroner.

 

— 4000 kroner ekstra blir lagt merke, men samtidig har kostnadene også auka, seier Godli.

Han fekk tilskot for 50 mål jord og 60 sauer over eitt år. Omtrent som året før.

— Listene seier ingenting om korleis nettoinntekta til bonden utviklar seg, men samtidig vil nok mange merke at jordbruksoppgjera i perioden var brukbare, seier Godli.

 




Publisert fredag 25.06.2010 kl. 07:18

Mest lest

Laster module
Nationen • 
SISTE NYTT