Det sies: Under et forrykende uvær på Tyrifjorden i 1015 ba Olav Haraldsson en bønn om at han måtte bli berget. Om han så ble, skulle han bygge en kirke.
Sagnet sier videre at stormen stilnet, Olav og hans menn nådde land på odden ved Bønsnes, og at Olav der og da bestemte seg for å holde ord og reise en kirke til ære for Kvitekrist.
Vi står utenfor Bønsnes kirke, et mulig stoppested på pilegrimsleden mellom Oslo og Nidaros. Foran oss ligger et duvende jordbrukslandskap som dukker ned i Tyrifjorden. En bauta til minne om Olav den hellige står høyreist på kirkegården.
—Ser dere skrivefeilen, det mangler en s i Haraldsson, spør Paul Ulleren, kirkevergen i Bønsnes kirke og peker på inskripsjonen i den store steinen.
Pilegrimsleden
Pilegrimsveien mot Nidaros har fått status som europeisk kulturvei.
—Det vil bety mye for det nordiske og norske pilegrimsarbeidet at pilegrimsleden har fått denne statusen, dette vil bli et attraktivt tilbud, verdiskapning i alle ledd, sier prosjektleder Randi Thorsen.
Status om europeisk kulturvei har gitt god effekt på de veiene som er godkjent ute i Europa. Da Santiago de Compostela fikk denne statusen i 1987 økte antall pilegrimer fra to—tre tusen til over hundre tusen per år. Pilegrimsveien St. Olavs-vegene blir nå direkte knyttet sammen med denne og de andre store pilegrimsveiene.
—Det kan ikke være så langt fra Oslo til Nidaros som det er i dag. Vi er nødt til å putte på flere tilbud underveis, sier Randi Thorsen.
Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nidaros Pilegrimsgård gjennomførte en søkerprosess i Europarådets organer for europeiske kulturveier.
Daglig leder Berit Lånke ved Nidaros Pilegrimsgård og prosjektleder Cathrine Ronca presenterte i mai søknaden for en faglig kommisjon ved Europarådet i Strasbourg.
—Det har vært en meget krevende søknadsprosess hvor vi måtte gjøre rede for temaer som forskning, kulturarv, kunst, ungdomsprogrammer og utveksling og alternativ turisme knyttet til et nordisk og europeisk nettverk. Større tilgang til prosjektmidler er også en mulighet.
—Det er fascinerende å se hvor sterkt inntrykk Olav den hellige gjør både i Norden og Europa for øvrig. Vi har store forventninger til at antallet pilegrimer skal øke betydelig i årene som kommer, sier Berit Lånke.
Hjemmeblindhet
Mellom frodige trær, beitende hester og bugnende salatåkere slynger pilegrimsleden seg i landskapet. Vi rusler forbi små tomme hus med nyslått plen.
—Pilegrimsvandring kan bli noe stort. Folk som bor langs leden kan utnytte denne muligheten. De kan tilby lokal matkultur og overnattingssteder, det kan bli en restart for gamle reiselivsnæringer. Vi må lære dem å se muligheter i eget område, sier Helge Stiksrud fra Pilegrimssenteret på Granavollen.
Kristin Helgaker og mannen tok over gård i 2007. Den ligger midt på leden og Gamlestua ble i tidligere tider brukt som pilegrimshus for de første pilegrimene på vei til Nidaros.
Kristin og mannen har begge fulle jobber utenom gården.
—Vi lurte lenge på hva vi skulle bruke Gamlestua til. Det ble etterlyst flere overnattingsplasser, så nå har vi knyttet oss til en femårs kontrakt med Granavollen pilegrimssenter, sier Helgaker.
—Hvilke krav stilles det for å huse pilegrimer?
—Vi stiller ingen spesielle krav, det må være en seng. Noen tilbyr mat andre ikke. Det skal være et mangfold, sier Randi Thorsen.
—Vi søkte og fikk 75.000 stimuleringsmidler til sanitær og kjøkken fra pilotprosjektet pilegrimsleden. Vi har pusset opp og det er første sommeren vi har åpent nå, sier Helgaker.
Merking
Gjestebøker, pilegrimspass og felles skilting av alle pilegrimsstedene er noe av satsingen framover for pilegrimssentrene.
—Alle pilegrimssentrene har slike pass, så skal vi sørge for at det blir lagt ut stempel med navn og merke fra strategiske plasser, så du kan stemple inn på veien til Nidaros. Har du et pilegrimspass får du også rabatt på enkelte hotell, forklarer Thorsen.
—Er merkingen av leden god nok?
—Vi jobber med saken, det er et stort samarbeidsprosjekt mellom kommunene. Vi ønsker oss mer beitedyr, så får vi for eksempel fram gjengrodde gravhauger igjen. Det er ikke grunneierne sitt ansvar å holde leden i hevd, det er kommunen. Viktig at det blir godt merket med pilegrimsskilt. Vi har også tenkt å legge ut gjestebøker hvor vandreren kan skrive kommentarer, positive og negative. Det vil hjelpe oss å få en best mulig pilegrimsvei fra Oslo til Nidaros, sier Randi Thorsen.
Direktorater for naturforvaltning og Riksantikvaren har gått sammen om å legge til rette for at folk i dag kan gjenoppleve vandringen mot Nidaros.
Kunnskapen om hvor pilegrimene opprinnelig gikk er mangelfull. Veiene de fulgte var samtidens ferdselsveier. De gamle farene er ofte erstattet av nyere veier, terrenget er blitt oppdyrket eller sporene er grodd igjen. Tilrettelegging av dagens pilegrimsled skal inspirere og gi dagens vandrere et bilde av hva middelalderens pilegrimer opplevde på sin ferd mot Nidaros.
Pilegrimsleden bindes sammen av stedsnavn og plasser med religiøst innhold og minnet om Olav den helliges liv og virke har fortsatt sterk betydning.
Teorien om at det var Olav Haraldsson som reiste Bønsnes kirken er for lengst forlatt av både forskere og vitenskapen.
—Men det er noe med tiden vi lever i, vi trenger å stoppe opp. Ta oss litt tid, kjenne vår historie, kulturarv og religion. Finne litt sjelebot. Jeg tror pilegrimsvandrerne blir de nye turistene i Norge, sier Randi Thorsen.
