Q-sjef Bent Myrdahl er bekymret for at antallet norske melkeprodusenter faller dramatisk, og at det dermed blir produsert for lite melk her i landet. En slik råvaremangel vil igjen kunne snu Q-meieriets gode overskuddstrend.
Les også: Økning for Q-meieriene
I dag har Tine både mottaksplikt og leveringsplikt på melk. Myrdahl mener dette kan ble problematisk i framtiden hvis antallet melkebønder blir yttterligere redusert.
- Blir det produsert for lite melk her til lands kan vi ikke forvente at konkurrenten skal ha plikt til å levere melk til oss. Jeg frykter rett og slett kampen om det jeg vil kalle «det hvite gullet» sier Myrdahl.
I dag har Q 536 melkeprodusenter i Gausdal og på Jæren. Tine har totalt rundt 15.000 produsenter i hele landet. På 10-12 år er antallet melkebruk halvert her til lands. Rundt fire prosent slutter årlig.
- Bare siden vi startet opp er 9.500 melkebønder borte, sier han, og sier han er glad for at jordbruksoppgjør innebar en støtte til melkebøndene.
Skyr-suksess
En av årsakene til Q-overskudd i kassa for tiden er yoghurtproduktet Skyr. En opprinnelig norsk resept som fant veien til Island men nå har funnet veien hjem til Norge.
- Det har vært en suksess vi ikke hadde forestilt oss, sier Myrdahl.
I år er salget av Skyr beregnet til å bli oppimot fem millioner liter. I fjor solgte de 1,3 millioner liter.
- Nå har vi som mål å bli verden største Skyr-produsent i løpet av tre år, smiler han.
I dag selges Skyr på Island, i USA, England, Danmark og i Norge.
Bygger ut
Q bygger også ut sine to meierier. På Jæren er 800 nye kvadratmeter klare. En utbygging av det eksisterende meieriet i Gausdal står for døren.
- Vi blir der vi er men bygger ut på grunn av Skyr. Meieriet har større kapasitet på produksjon. Det er lagerplass vi mangler, sier Myrdahl.
Et annet produkt hvor fiasko er snudd til suksess er sjokomelka.
- Vi ble kastet ut av Rema. Da måtte vi sette oss ned og lage både ny smak og ny design. Da traff vi markedet. Det har endt med at vi har doblet salget. En av fordelene våre er at vi kan snu oss fort. Men det er ingen tvil om at vi også har lansert produkter som ikke har falt i smak i det hele tatt. Da er det godt når vi «treffer» sier han.
Også bekymret
Styreleder Trond Reierstad i Tine sier de også er bekymret for nedgangen i melkebønder. De har gjennomført flere undersøkelser for å finne ut mer om bøndenes vilje til å satse framover.
- Vi har laget to undersøkelser på hva melkebøndene tenker framover. En tredje er på gang. Selv om de viser at mange vil satse er det klart dette er problemstillinger som også opptar oss, sier Reierstad.
Han er også glad for at årets jordbruksoppgjør innebar en støtte til melkebøndene.
- Mange står foran store investeringer. Da må de ha trygghet for at investeringene vil lønne seg, slår han fast.
Om mottaksplikten og leveringsplikten vil forsvinne vil han ikke si noe om.
- Det er politikk. Vi forholder oss til de rammevilkårene vi har i dag, sier han.
- Jeg både håper og tror at nedgangen ikke fortsetter i samme tempo som i dag. For det er jo ingen tvil om at vi vil trenge melk framover og at presset på import vil bli større, sier han.
- I forgårs kom nyheten om at det er slutt på melkeproduksjonen på Skaugum?
- Ja. Det var ikke noe hyggelig og godt signal. At det ikke går rundt der er et kraftig varsku, sier han.
Hvem tør satse?
Bondelagsleder Nils T. Bjørke er usikker på hvem som tør å satse på melk framover.
- Årets oppgjør var godt for grovfôr og melk. Men mange står foran svært store investeringer. Da må de få større trygget for økonomien om dette skal gå bra, sier han.
Bjørke peker på at det er mange gamle fjøs som ble bygd på slutten av 70-tallet og på 80-tallet.
- Det er veldig vanskelige valg mange står foran. Problemstillingene er de samme som på Skaugum. Driftsbygninger og utstyr må rustes opp. Skal det lønne seg må en være sikret en økonomi mange ikke ser i dag, slår han fast.
Klikk for innhold
