- Å sende en pakke fra Stryn til Oslo er enkelt. Men å sende den til Sverige er utmattende. Uttalige papirer skal fylles ut i tillegg til en kostbar og tidkrevende tollbehandling. Vi har nådd et punkt hvor vi ikke lenger orker å forholde oss til norske regler. Det går med for mye tid og ressurser, nok er nok, sier daglig leder Jan Egil Flo i Moods of Norway til Nationen.
Moods of Norway er en norsk motesuksess. Gründerne Simen Staalnache og Peder Børresen i Stryn er blitt verdenskjent for sine fargerrike og utradisjonelle klær. Forrige uke skrev MandagMorgen at motekongene er lei av norske tollbestemmelser som grenser til det parodiske.
De har derfor etablert et datterselskap i Göteborg. Selskapet skal riktignok fortsatt styres fra Stryn, men den planlagte utvidelsen i Norge har de satt en stopper for. I stedet vil de eksportere og importere varene fra Sverige.
Jan Egil Flo kan også fortelle at selv om de gjør alt riktig, har de ingen garanti om at leveransen komme frem
- Vi har opplevd at pakker bli stående igjen på grensen til Sverige. Vi fikk beskjed om det først når kundene klaget over at de ikke hadde fått varene. Vi kan ikke forholde oss til et slikt system , sier Flo.
Flere i samme båt
Moods of Norway er ikke alene. Motebedriftene Fin, Epilogue og Varnergruppen er blant mange som gjør det samme.
- Det er etter hvert blitt helt vanlig at tekstilbedriftene etablerer datterselskap i utlandet, slik går både import og eksport med andre EU-land langt lettere, sier daglig leder i Norwegian Fashion Institute, Gisle Mardal, til Nationen.
- Tollregelverket er enormt komplisert, og små bedrifter har ikke kapasitet til å sette seg inn i dette, sier Mardal.
-Vi er inne i en kritisk fase når det gjelder hvordan norske bedrifter skal rette seg inn mot EU-markedet. Innovasjon Norge jobber aktivt med problemet og tilbyr selskaper å etablere seg under deres postadresse, blant annet i København, tilføyer Mardal
En bok av tekstilregler
Tekstilbransjen sliter med ekstra kompliserte tollregler og importsatser som bunner i at vi hadde tekstilproduksjon i Norge tidligere. Nå har bransjen hovedsakelig blitt en tjenesteindustri, men tollsatsene har ikke hengt med i denne utviklingen.
Bildet er komplekst. Sportstøy er riktignok tollfritt, mens alt annet tøy har en toll på gjennomgående 10, 7 prosent. Bikinioverdeler og underdeler har ulike satser. Plagg med glidelås faller under en kategori, mens klær med knapper faller under en annen. Ulike fibre har forskjellige tollsatser. Men noen gladhistorier finnes: for noen år siden fikk herre- og damepysjamaser samme tollsats.
-Tollreglene for tekstil er en eneste stor bok. Industrien er verdensomfattende, og det er vanskelig å danne seg en oversikt over reglene, si bransjedirektør for mote og fritid, Bror Stende, i Hovedorganisasjonen for Handel og tjenester (HSH) til Nationen.
Ifølge Stende sliter de små bedriftene mest.
- Mange av de store selskapene håndterer dette på en grei måte, men det er krevende for en liten bedrift å sette seg inn regelverket. Det er ikke rart at de ser til Sverige.
Bedriftsforbundet vil ha debatt
Bedriftsforbundet merker stor pågang fra medlemmene.
- Særlig det siste året vi merket frustrasjon fra medlemmene over vanskelige tollbestemmelser i Norge, sier advokatfullmektig Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet.
Det finnes foreløpig ingen oversikt over hvilke land norske selskaper oppretter datterselskaper i. Men det virker som at flere flytter ut salg og logistikk, sier Kollerøy. Det er tydelig at selskapene vil omgå kompliserte regler.
- Det finnes for eksempel langt flere Norskregistrerte Utenlandsk Foretak (NUF) i Norge enn det finnes utenlandske registrerte foretak i Sverige. Det er jo tankevekkende at Norge har langt flere selskaper som ønsker seg ut av landet, enn hva som er tilfelle i Sverige.
Kollerøy ønsker at regjeringen tar ansvar.
- Reglene er bygget opp for de store. De små bedriftene må få ordninger som passer for dem, sier Kollerøy.
Liten gevinst
Men ikke alle tror på utflagging som beste løsning. Administrerende direktør Grete Astad i Tollkonsult AS tror ikke at gevinsten ved å flytte deler av virksomheten til et EU-land vil være så stor
- Bedriftene vil møte på mange av de samme utfordringene. EU har langt på vei det samme fortollingsregimet som finnes i Norge. Og det kan være verre å forhandle med EU om en bedrift har base utenfor, altså i Norge.
Hun trekker frem en annen utfordring knyttet til fortolling av varer
- Importører setter i stor grad fortollingsprosessen ut til transport og ekspedisjonsselskaper. Disse har ofte dårlige fagkunnskaper og komplikasjoner kan fort oppstå, sier Astad.
Etterlyser ny aksjelov
Tollregler er ikke eneste grunnen til at bedrifter flytter virksomhet over grensen. I dag er det flere fordeler ved å etablere et aksjeselskap i Sverige. Bedriftsforbundet etterlyser derfor en ny aksjelov i Norge.
- Med eget selskap i Sverige, blir alle ledd straks mindre kompliserte. Svenske myndigheter har jobbet tett mot EUs handlingsplaner som ønsker å fjerne unødig papirarbeid for små bedrifter. Vi ser en trend i mange land til at myndighetene får bort visumsplikten og forenkler selskapslovgivningen, sier Kollerøy.
- Vi har oversendt Justisdepartementet et forslag til en enklere aksjelov, men ingen ting har skjedd så langt. Dette gjør terskelen lav for å etablere tilsluttende virksomhet i andre land, avslutter Kollerøy.
Publisert onsdag 16.06.2010 kl. 08:49 (Sist endret onsdag 16.06.2010 kl. 14:44)
